Kjære Nils & Bendik,
Var på vei til SF. Høyre bakhjul punkterte. Ble tvunget til å bytte dekk med hjelp fra Bill Vollmann. Sendte ham så med taxi videre, mens jeg kjørte – i lånt bil – til huset til Dave Cullinan. På radioen spilte man to opplesninger av tekster av Wallace Stegner. Begge handlet om bilproblematikk. Vel fremme fikk jeg en t-skjorte av Dave, en forsinket bursdagsgave. «Metaphors be with you,» sto det på den.
John Erik

Les mer » 

Kjære Nils & Bendik,
Er på vei til Sacramento for å besøke William Vollmann. «Perhaps life is a process of exchanging hopes for memories,» skriver han i The Rifles. Eller skriver han «maybe» og «trading»? Jeg husker ikke. Uansett: bedre beskrivelse av et postkort finner man ikke. Eller gjør man?
John Erik

Les mer » 

Like barn leker godt, er det noe som heter. Men hvor like er nå egentlig to forfattere som Unni Drougge og William T. Vollmann? Drougge er den langhåra jenta fra Sverige som la ut lydbok på Pirate Bay, la seg ut mot Jan Guillou i avisene og blogger om livet som forfatter og journalist. Vollmann er den litt geeky, korthåra og sterkt bebrillede amerikaneren, som skriver om horer, fremmedarbeidere og fattigfolk, og som du finner bilde av på nettet med en pistol retta mot egen tinning. På bloggen sin er Drougge avbildet mens hun blåser ut sigarettrøyk og ser på deg litt frekt, litt flørtete, litt kaldt, litt vampete. Og hvordan sammenligner man sånt? Hva sier vi? «Som natt og dag»? «Som kveld og morgengry»? Eller «som vorspiel og nachspiel» for de festkåte blant oss? Merkelig derfor å snuble over omslaget til Drougges nye bok, Skurken i mitt drama heter kjærlighet, da det viser seg å være nesten prikk likt Vollmanns gamle sakprosaverk Rising up and rising down. Flamme vet ikke om U.D. her har følt et plutselig behov for kred i det «smale» litterære miljøet, om forfatterskapet hennes med dette har fått helt ny retning, om det er en god gammel glipp, eller bare en like tilfeldig estetisk vekslingsside? Alle leire liker jo hvite duer.