Siden debuten med diktsamlinga Start i 1983 har Frode Grytten, store novelle– og romansuksesser til tross, titt og ofte beklaget at han ikke ble poet. Eller sanger. Men så, eller nå, eller akkurat nå, skjer det altså igjen: Frode Grytten og dikt og papir: i Flamme Forlags nye boksingel Norge og andre dikt, hvor «tittelsporet» er henta fra Det norske huset – resten nyskrevet. Vi spurte poeten om hvordan det føltes å se dikt på omslaget sitt igjen.
Frode Grytten: – Ja, dikt! Hm. Det var ikkje meininga, altså. Men arbeidet med Det norske huset gjorde at eg turte å skrive noko som likna på dikt, i det minste, leiken og sjangerrøret gjorde det mindre skummelt. Eg bygde ned forventningspresset til meg sjølv ved å skyve det grafiske foran meg. Så brått kom desse tekstane jumpande opp bakken til meg. Men dikt? Nei, eg veit ikkje, eg. Eg er framleis ein fuskar i diktfaget. Eg kjem til å halde meg til prosaen framover. Normalprosamannen, det er meg det.
