Om Mattis Øybø fikk bestemme, ville nok denne spalta handlet om film- heller enn musikkinspirasjon. Men Øybø er sporty. Her er fire låter som med fordel kan nynnes mens man konsumerer hans tredje roman, Karin og Kareem (Oktober):
Thomas Dybdahl: A love story (fra One day you’ll dance for me, New York City, 2004)
– Jeg hører egentlig ikke på musikk når jeg skriver. Det er ikke det at jeg må ha det stille for enhver pris, som på en hytte langt fra folk, med Galdhøpiggen i det fjerne, eller Færder fyr, eller hva hytteeierne nå en gang ser når de kikker ut av vinduet. Nei, det holder med litt biltrafikk og sus i trærne utenfor kjøkkenvinduet og kjøleskapet som surkler, men ikke musikk. Men skal jeg først lytte til noe i løpet av skrivingen, i en pause for eksempel, må jeg ned og inn i det melankolske, inn i singer-songwriter-landet av høst og tomme gater og tapt kjærlighet. Jeg vet ikke helt hvorfor, jeg er jo ellers en blid fyr, men kanskje det handler om at jeg for en liten stund må slippe løs det sentimentale i meg, som fingrene over tastaturet ellers forsøker å holde under kontroll.
Les mer »
AM: – Hva har du gjort i dag?
AM: – Vært på jobbintervju.
AM: – Hvor?
AM: – Subway.
AM: – Hva er dine beste egenskaper?
AM: – ‘Serviceminded’, ‘samarbeidsvillig men/og selvstendig’, ‘pliktoppfyllende’.
AM: – Er diktene i boka Alle forteller meg hvor bra jeg er i tilfelle jeg blir det selvbiografiske?
AM: – ~80% ‘selvbiografiske’.
AM: – Hvorfor setter du ‘selvbiografiske’ i anførselstegn, og hva er grunnen til at du ofte bruker anførselstegn?
AM: – a) I tilfelle ‘min definisjon’ er ulik en ‘allmenn definisjon’. Da fungerer anførselstegnene mest som ‘tradisjonelle sitattegn’ ved at en annen definisjon/et annet vokabular siteres. b) Vanligvis bruker jeg anførselstegn ved ord som jeg vanligvis ikke sier/skriver. c) For å indikere at jeg ikke refererer til den bokstavelige betydningen av et ord/uttrykk. d) For å redusere/forhindre retorisk effekt. e) For å indikere at jeg har en vag/relativ oppfatning av et begrep. f) For å gjøre setningen eller ordet morsommere/mer ‘underholdende’ for meg selv og/eller andre.
AM: – Hva refererer ‘selvbiografisk’ til i dette tilfellet?
AM: – At jeg har brukt meg selv som modell for å skape en karakter, samtidig virker det som ‘jeg’ er en karakter jeg ‘skaper’ konstant ved å bruke ‘meg selv’ som modell.
AM: – Hva tenker du på nå?
AM: – ‘Karrieren min’, ‘litteratur-Norge’, ‘Karl Ove Knausgård’, (om/når jeg skal slette/ta en pause fra) bloggen min, Klassekampens bokmagasin, Dagbladet Fredag, Morgenbladet, ‘Jan Erik Vold 70 år’, ‘Bendik Wold 30 år’, ‘John Carew 30 år’, ‘Thomas Dybdahl 30 år’, ‘The Game (rapper) 30 år’, ‘de store debutantdagene’ på Litteraturhuset, ‘Karl Ove Knausgård’.
AM: – Hvordan føler du deg nå?
AM: – Som en ‘gonzo-journalist’ ‘omringet av Ikea’.
