Verden er ikke stor, som bestemor sa. Som mora di sa. Som tante Trude sa. Som et søskenbarn på Gjøvik sa. Men hør, folkens: I nyeste utgave av The Believer – årets musikktemanummer – er vår gamle kollega Svein Egil Hatlevik (bildet til venstre) sitert i hovedartikkelen. Brandon Stosuy (hvordan uttaler man det etternavnet?) har vært i Norge for å forske på røttene til amerikansk black metal, øyensynlig med Hatlevik som veiviser. Til gjengjeld belønnes nordmannen med artikkelens epigraf, et langt og fint sitat hvor 90-tallets satanismebølge blir fortolket som et uttrykk for politisk avstumpethet:

I think it is interesting that black metal exploded in Norway immediately after the fall of the Soviet Union, and the final demise of the idea that fighting against the bourgeoisie and capitalist conservatives, including Christianity, could be defeated by revolutionary socialism. Now there is only one strategy: Burn the churches to inflict harm. (Les resten her.)

Vi gratulerer! Selve artikkelen er litt retningsløs, synes vi, og den klarer ikke helt å riste seg løs fra det mytologiske spindelvevet rundt Varg Vikernes og drapet i Tøyengata 40. Men Stosuy er morsom når han rapporterer fra et møte med Vikernes’ medsammensvorne Snorre Ruch, som forlengst er rehabilitert og trakterer sine amerikanske gjester med «peanuts, pretzels, crackers».

Nei, norske satanister er ikke hva de en gang var! These pretzels are making me … thirsty.

The Believer eller n+1. Må vi virkelig velge? I Flammes bokhylle står de to tidsskriftene skulder ved skulder. Men basert på hva som tilflyter en av gatepratet i New York, skulle man tro det foregikk en slags litterær presidentvalgkamp der borte: Dave Eggers eller Keith Gessen? Begeistring eller kritikk? Komikk eller politikk? Blå pille eller rød pille? Sånn omtrent.

Skismaet kan spores tilbake til første nummer av n+1, utgitt høsten 2004: Her ble miljøet rundt McSweeney’s omtalt som en «regressiv avantgarde», og stormuftien selv — Dave Eggers — beskyldt for å være obsessed with childhood (blant annet med henvisning til sistnevntes idealistiske skriveworkshop for barn og unge, «826 Valencia»: akkurat den var kanskje i tynneste laget). I tillegg inneholdt premierenummeret en artikkel av redaktør Gessen kalt «Eggers, Teen Idol», som riktignok tar utgangspunkt i en forvirret sekstenårig Eggers-stalker og hans skandaleombruste blogg, men som også etterlater «The Dave» i et nokså grelt lys. Blant annet framgår det at «folk som sto Eggers nær» holdt den unge bloggeren ansvarlig for selvmordet til forfatterens søster, Beth Eggers.

Les mer »