Mirjam Kristensen har nettopp sluppet fra seg sin fjerde roman, Et rikt liv (Forlaget Oktober). Vi ba henne liste opp låtene som beriker hennes eget skriveliv.
Sigur Rós: Hoppipolla (fra Takk, 2005)
– Det fungerer godt å sette på Sigur Rós-plater når man skal begynne å skrive. I skriveprosessen setter jeg meg ned med en kopp kaffe, åpner dokumentet, leser litt på det jeg skrev dagen før og så setter jeg på musikk til den videre skrivinga. Sigur Rós gir en slags filmmusikk-følelse, en kvalitet jeg forsøker å finne i mesteparten av musikken jeg spiller mens jeg skriver.
Gratulerer med dagen, Catherine, kunne vi skrevet og Kate Bush ville tatt det til seg, slik hun en gang tok det til seg, forteller hun, på vei til skolen (eller kanskje det var i skoleplanen?) da en gutt ropte bye, bye, Catherine og Kate snudde seg og svarte bye, bye, bare for å oppdage at gutten ropte til en annen jente like bak henne, jenta het Catherine. En annen gang, forteller hun, besvimte plutselig moren hennes, og faren måtte legge mora på sofaen og gi henne munn til munn og hjertemassasje (heter det det?), mens hun, altså mora, fortalte mora siden, allerede hadde forlatt kroppen sin og svevde like oppunder taket og så ned på ektemannens stadig mer desperate gjenopplivningsforsøk. Hva er det du holder på med, forsøkte hun å si til ham. Jeg har det helt fint her oppe. Så kom Kate inn i rommet, lille Kate, og moren falt tilbake i kroppen sin, tilbake til livet.
