
* Et panel av trendanalytikere, økonomirådgivere og arbeidsløse litteraturvitere har hjulpet oss å spå Karl Ove Knausgårds popularitetskurve i det kommende halvåret. Som man ser av grafen ovenfor, kulminerte Knausgårds popularitet like oppunder jul. Et forventet backlash ble innledet med Jan Kjærstads kronikk i Aftenposten sist onsdag. Men ekspertene tviler på at bunnen har falt ut av markedet: – Når Knausgård mottar Nordisk Råds litteraturpris om to måneder, vil han lett overtrumfe sin egen toppnotering fra førjulstida. Alt i alt er han en trygg investering, kommenterer økonomiprofessor Ola Grytten ved NHH.
* Apropos Kjærstad og Knausgård (Kjærstad og Knausgård har forresten make initialer som Karl Ove Knausgård!, hmm): Debatten om hvorvidt Kjærstad har et poeng eller er helt på jordet har versert i de fleste hovedstadsaviser i dag, men ingen av dem har, så vidt Uka i Flammer har fått med seg, reaksjoner fra forfatteren selv, altså KOK, ikke KoK, men KOK, som kanskje kan virke paradoksalt da det jo heter på side 71 i bind 2 av Min Kamp: «Offentlig oppmerksomhet er et narkotikum, behovet det tilfredsstiller er kunstig, men har man først fått smaken på det, vil man ha mer.» Karl Ove har åpenbart gått cold turkey!
* Og apropos kald kalkun, eller i alle fall kald skulder, Tiger Woods er i dyp ekteskapelig trøbbel om dagen. Elin Nordegren er forsmådd av tigerens sidesprang og forlanger intet mindre enn 2,5 milliarder kroner i skilsmisseoppgjør. Milliarder. Og uavhengig av tigerens moralske uanstendighet, blir vi fristet til å sitere Ford Fairlane: «God, I hate the rich». Halvannen milliard er forresten drøye førti år med norsk innkjøpsordning, så nå som tigeren blir singel igjen, kanskje på tide at Norsk Kulturråd begynner å deite. Tar du utfordringen, Mari?

Alle som er ørlite interessert pop og kapitalisme bør kaste et blikk på denne lista, som viser de mer eller mindre reelle salgstallene til Pitchforks «top 10 albums of 2009». Årets éner, «kvalitetsmessig», har ikke solgt mer enn 131.000 eksemplarer. Og nei, det mangler ingen nuller. Animal Collectives Merriweather Post Pavilion er omsatt i 131.000 – i et land med 308 millioner innbyggere. Siden januar i år. Til sammenligning har Jo Nesbøs kriminalroman Panserhjerte – «årets bestselger», iflg. en helsides annonse i gårsdagens Aftenposten – solgt 239.000 eksemplarer bare i Norge (4,8 millioner fastboende). Siden september i år.
Flere overraskelser: Dag Solstad (10.000) har bedre grep om massene enn Bradford Cox/Atlas Sound (9.500). Det fins et større marked for Karl Ove Knausgård (62.000) enn for Dirty Projectors (48.000). Og vår egen Linn Strømsborg (2.500) er fakta f. mer pop enn tUnE-YaRdS (2.100).
Hvem sa at skjønnlitteratur var «smalt»? Og popmusikk «bredt»? Mon tro hva dette vil ha å si for «hipsterens» selvbilde (hypotese: det vil svulme)? Så kan man riktignok innvende at musikkmarkedet er globalt, og at musikk dessuten spres digitalt, slik at mange flere i praksis «kjenner til» f.eks. Atlas Sounds (gode) andreplate Logos selv om de ikke har kjøpt den over disk. Men på den annen side: Vi «kjenner til» de tre første bindene av Min kamp også, og kjekler om dem i hytt og vær, selv om vi verken har kjøpt dem over disk eller lest ei linje i dem ennå. Tankevekkende, heh? Diskusjonen fortsetter i Farojournalen nr. 3/2011.
AM: – Hva har du gjort i dag?
AM: – Vært på jobbintervju.
AM: – Hvor?
AM: – Subway.
AM: – Hva er dine beste egenskaper?
AM: – ‘Serviceminded’, ‘samarbeidsvillig men/og selvstendig’, ‘pliktoppfyllende’.
AM: – Er diktene i boka Alle forteller meg hvor bra jeg er i tilfelle jeg blir det selvbiografiske?
AM: – ~80% ‘selvbiografiske’.
AM: – Hvorfor setter du ‘selvbiografiske’ i anførselstegn, og hva er grunnen til at du ofte bruker anførselstegn?
AM: – a) I tilfelle ‘min definisjon’ er ulik en ‘allmenn definisjon’. Da fungerer anførselstegnene mest som ‘tradisjonelle sitattegn’ ved at en annen definisjon/et annet vokabular siteres. b) Vanligvis bruker jeg anførselstegn ved ord som jeg vanligvis ikke sier/skriver. c) For å indikere at jeg ikke refererer til den bokstavelige betydningen av et ord/uttrykk. d) For å redusere/forhindre retorisk effekt. e) For å indikere at jeg har en vag/relativ oppfatning av et begrep. f) For å gjøre setningen eller ordet morsommere/mer ‘underholdende’ for meg selv og/eller andre.
AM: – Hva refererer ‘selvbiografisk’ til i dette tilfellet?
AM: – At jeg har brukt meg selv som modell for å skape en karakter, samtidig virker det som ‘jeg’ er en karakter jeg ‘skaper’ konstant ved å bruke ‘meg selv’ som modell.
AM: – Hva tenker du på nå?
AM: – ‘Karrieren min’, ‘litteratur-Norge’, ‘Karl Ove Knausgård’, (om/når jeg skal slette/ta en pause fra) bloggen min, Klassekampens bokmagasin, Dagbladet Fredag, Morgenbladet, ‘Jan Erik Vold 70 år’, ‘Bendik Wold 30 år’, ‘John Carew 30 år’, ‘Thomas Dybdahl 30 år’, ‘The Game (rapper) 30 år’, ‘de store debutantdagene’ på Litteraturhuset, ‘Karl Ove Knausgård’.
AM: – Hvordan føler du deg nå?
AM: – Som en ‘gonzo-journalist’ ‘omringet av Ikea’.