Man skal passe seg for innflytelse, er det ikke sånn? Før du vet ordet av det er du ledet ut i fristelse og det som verre er. Men de to halvdelene Flamme kan ikke for at de, når de en alt for sjelden gang forserer skogen og fjellene her til lands, ser opp i trærne og ser etter hus. Det er kanskje Jens Hauge sin feil. Eller, det er Jens Hauge sin feil. Han har med sine bilder trehytter, plankehytter og hobbyskur som du finner i Det norske huset, gjort oss mer oppmerksomme, om ikke observante. Det samme har tekstene til Frode Grytten i samme utgivelse. Etter dem kan vi se opp i trærne og vite hva vi ser. Eller: vi kan gå en tur fra hytta til stranda ute på nydelige Hvaler og ikke bare se ei trehytte når vi ser ei trehytte, men et av kampskipene i den kapitalistiske motstandsbevegelsen. Intet mindre.
Det norske huset ble forresten belønnet med VGs famøse og smått berykta terningkast 6 i helga, forsvart av anmelder Arne Hugo Stølan med blant annet følgende: «Uforlignelig leken, fantasifull og tankevekkende dokumentasjon over forestillings- og væremåter knyttet til Det Norske Hus i vid forstand,» og: «… en mer betimelig utgivelse kan man vanskelig forestille seg. Mye gapskratt. Og mye til alvorlig ettertanke. Rett og slett en genistrek av ei bok.»
