Da dinosaurene døde ut for 65 millioner år siden, var jorddøgnet bare 16–18 timer langt. I dag er vi vant til å betrakte døgnets 24 timer som et slags hylster for eksistensen; et futteral å gjemme seg i mens kloden tumler videre gjennom det tomme rom. Men faktum er at framtidas mennesker kommer til å oppleve dager som er 26, 30 og kanskje 35 timer lange – ettersom jordrotasjonen bremser opp med noen millisekund pr. hundreår.

Hva vil dermed skje med 7-Eleven? For ikke å snakke om Brustad-bua? Dén debatten slipper vi heldigvis å overvære. Men konsekvensene er svimlende, også eksistensielt. «Where can we live but in days?» spurte en gang Philip Larkin – og svarte slik:

Ah, solving that question
Brings the priest and the doctor
In their long coats
Running over the fields.

Diktet heter «Days». I 2002 slapp Jaga Jazzist en fin tolvtommer med låtene «Day» og «Another Day», fellestittel nettopp: Days. Og dette nevnes ikke av pur assosiasjonsglede, men for å understreke at døgnets 24 timer gir en naturlig rytme – og ramme – ikke bare for jordelivet, men også for mye jordisk kunst og litteratur. Tenk på Joyces døgnlange odyssé gjennom Dublin (Ulysses); tenk på Warhols ditto gjennom Midtown Manhattan (a: a novel). Eller (riktignok ikke fullt så konsekvent): Perecs Tentative d’épuisement d’un lieu parisien (1975), hvor forfatteren sitter en hel dag på en fortauskafé og noterer ned stort og smått som skjer på place Saint-Sulpice i Paris. Ytterligere eksempler fins samlet på Wikipedia – som forresten ikke har fått med seg Vladimir Sorokins En opritsjniks dag.

Og apropos Flamme-forfattere. Lukas Moodyssons 14 dikt om lykke er en hitmaskin uten sidestykke, men mange vil nok trekke fram nettopp «dag» fra 1996 (sitert nedenfor), som skildrer et ungt pars tosomme døgn i ei hytte på den svenske landsbygda. Fikst nok har Moodysson også skrevet et langt mer dystert dikt med tittelen «dagen efter», bl.a. inneholdende linjene «jag tänker att sängen är ett gravfält/ igår en lekplats/ idag en kyrkogård» – men dette diktet ble publisert fem år tidligere (!) enn «dag», i samlingen Kött (1991).

——

dag

sånn ser en dag ut
vi ligger i senga vi våkner langsomt
så forteller jeg hva jeg har drømt
jeg drømte en krigsfilm i en jungel
så forteller du hva du drømte
du drømte at du slikka Jannike Björling på et aldershjem
så studerer vi numerologi i tre minutter
så går vi lei
så hører vi på radio
så er vi eventyrlige
så går vi ikke ut
så vil jeg bli poet
så har du store øredobber på deg
så spiser vi frokost
jeg spiser kulturmelk med sirup på
så er du så fantastisk at jeg får lyst å kløyve hodet ditt med en øks
og se hva som fins inni den der vakre skallen
så ser du ut gjennom kjøkkenvinduet og konstaterer at
i går var åkeren hvit men i dag er den brun
ettersom all snøen har smelta
så hater vi hun som prater i radioen
så går du ut av kjøkkenet og legger deg på den røde sofaen
sterk vintersol på raggsokkene dine
så sitter jeg ved siden av deg
så ser jeg en hvit kakkelovn og to vinduer
så ser jeg tingene på bordet
så klatrer du opp på meg
så syns jeg at du skal bli politi
så går vi oss en tur og kjøper tyttebærsyltetøy
så kommer vi tilbake
så stikker ingen innom
så begynner det å snø igjen
jeg ser snøen fra vinduet
så ser jeg ei bjørk
så ser jeg to små fugler som stuper
og jeg lurer på om de fryser
så går du ut og henger opp nye meiseboller til fuglene
og jeg hører at du kler på deg bak meg
så ser jeg deg der ute
så får du øye på meg og du ler
så er du et bombefly og jeg er en by
så snør det over åkrer og hus og trær og katter
så handler nyhetene om krigen i Tsjetsjenia
så leser jeg i avisa at Dolly Parton er født på samme dag som deg
og Muhammad Ali er født på samme dag som meg
så er vi Dolly og Muhammad i Glanshammar
så står Muhammad på kjøkkenet og lager mat
så dukker plutselig Dolly opp i døråpninga
så er det en kniv
så er det en gaffel
så er det en hånd
så er vi forelska i hverandre
så bor vi i denne røde hytta
hvis forrige leietager var en ukysset gammel lærerinne
hvis to søstre bodde i huset ved siden av
alle søstrene ugifte ettersom den strenge faren ikke tillot noe annet
så er det Colgate Total tannkrem
så er det Barnängen såpe
så er det en trapp
så er det et mørke
så er det en seng som er et eget land omtrent som Vatikanstaten
så legger jeg mitt liv i ditt
så legger du ditt liv i mitt
så holder jeg rundt to av fingrene dine
eller du holder rundt to av mine
og så sovner vi som to små paver

(Lukas Moodysson, 1996)