Flamme Forlag

I kjølvannet av Clint Eastwoods nye film Gran Torino har den hmong-amerikanske forfatteren Sharon Her kritisert filmskaperen og Hollywood-ikonet for feil framstilling av hmongfolkets kultur og tradisjoner, og at dette blir alvorlig fordi hmongfolket er en minoritet uten anerkjente talsmenn. Dette har skapt nettdebatter hvor mange beskylder Eastwood og filmen for å være rasistisk, ufølsom, sårende, trakasserende og uten evne til å sette seg i den undertrykkedes sted. Særlig bruken av rasistiske skjellsord sårer mange. Som opplever det som et hån at en gammel hvit mann sier guling x antall ganger bare for å gi kinotilskuerne såkalt comic relief. Og selv om man selvsagt skal være svært forsiktig med å fortelle folk hva de skal føle eller hvordan reagere, ei heller trekke i tvil et menneskes eller en befolkningsgruppes utsatthet, burde nettopp bruken av uttrykket comic relief få de krenkede til kanskje å tenke seg om en gang til. Kanskje tilbake på (eller blir det til?) den amerikanske ståopp komikeren Lenny Bruce som på sekstitallet i USA leverte noen etter hvert legendariske og definitivt risikable monologer om og mot rasisme: «Er det noen niggere her i kveld?» kunne han begynne og skape det svenske sirkuskonferansierer liker å kalle absolut tystnad. Hvor han gikk derfra? Ja, hvor går man derfra? Bruce: «Are there any niggers here tonight? I know that one nigger who works here, I see him back there. Oh, there’s two niggers, customers, and, ah, aha! Between those two niggers sits one kike-man, thank God for the kike! And there’s another kike. Three kikes. Three kikes, one guinea, one greaseball. Three greaseballs, two guineas. Two guineas, one hunky funky lace-curtain Irish mick. That mick spic hunky funky boogey. Two guineas plus three greaseballs and four boogies makes usually three spics.» Poenget med de rasistiske skjellsorda? Ufarliggjøring, gjennom såkalt comic relief. Mer Bruce: «The point? That the word’s suppression gives it the power, the violence, the viciousness. If President Kennedy got on television and said, Tonight I’d like to introduce the niggers in my cabinet, and he yelled niggerniggerniggerniggerniggerniggernigger at every nigger he saw, boogeyboogeyboogeyboogeyboogey niggerniggerniggernigger till nigger didn’t mean anything any more, till nigger lost its meaning — you’d never make any four year old nigger cry when he came home from school». For kanskje, bare kanskje, ønsker Clint Eastwood og Nick Schenk (forfatteren av) å uttrykke noe av det samme i Gran Torino? Walt Kowalski, filmens sentrale skikkelse, er på ingen måte en ståopp komiker, men kanskje kan selve filmen sies å være det? En slags overført slektning av Lenny Bruce som lar de rasistiske skjellsordene hagle helt til de ikke lenger betyr det samme? Helt til vi bare ler og ikke får lyst å ta livet av hverandre bare fordi vi er niggere, gulinger, degoser, pakkiser, potetludder, satans sønner og så videre? Det er lov å håpe.