Dennis Cooper er kanskje mest kjent for sine groteskt oppstablede sex- og voldsfantasier i romaner som Closer, Frisk, Try, Guide og Period — den såkalte «George Miles-syklusen». To av dem er utkommet i svensk oversettelse på Vertigo. Sjangeren kalles «queercore» og har mange fans i det beleste indie-Amerika, deriblant Deerhunters frontfigur Bradford Cox. Her hjemme har bokklubben Kursiv mirakuløst nok klart å unngå Cooper — kanskje fordi idealleseren der i gården snarere er en hyggehomo à la den evinnelig etternavnløse «riksstylist» Jan Thomas?
To mindre kjente facts om Dennis Cooper: 1) Blur-bassist Alex James er en av karakterene i Guide. Etter utgivelsen ble James invitert til å intervjue Cooper, men trakk seg halvannen time før seansen, visstnok fordi managementet rådet ham til ikke å «get near this». 2) Han er også en fantastisk poet. Høydepunkter fra denne delen av forfatterskapet ble samlet i The Dream Police, 1994 — etter dette var det stille på poesifronten fram til årets The Weaklings, utgitt i begrenset opplag på Fanzine Press (vi venter fortsatt spent på vårt eksemplar).
Hvor skal man så begynne, om man vil utgi Cooper på norsk? Disseksjon, amputasjon er for så vidt i forfatterskapets ånd — vi kvesser derfor skalpellen og snitter ut Coopers diktsyklus om fløtepusen John F. Kennedy Jr., sønn av sin far og dessuten interessant på så mange vis. Nedenfor en smakebit! Ytterligere sju dikt, etter beste evne fornorsket av undertegnede, utgis som Fº6 cirka ultimo mai.
