En dag tenker jeg: Når jeg er død slipper jeg å bekymre meg for å være død, for da sover jeg, og er ennå ikke født. - MH

NØH: Å paradis heter den nye boka di, Mona Høvring, hva for et Å er dette å’et i tittelen? Er det lengsel? Irritasjon? Glede? Sorg? Og hvorfor bestemte du deg for å vise til paradiset samme sted?
MH: Å er en interjeksjon, et utropsord som i dette tilfellet uttrykker lengsel, samtidig bærer tittelen i seg ironi, resignasjon, attrå, ro og polemikk. Paradiset er både en klassisk litterær figur, og en nesten påtrengende kristenkulturell størrelse når man, som jeg, har vokst opp som jente på vestlandet.

NØH: Hva for et forhold har du til Gretchen Arnold og hvorfor valgte du å inkludere et utvalg av bildene hennes i boka?
MH: Jeg liker fotografiene til Gretchen Arnold veldig godt. Jeg kjenner henne ikke. Har hatt litt mailkontakt med henne i det siste.

NØH: Hvorfor valgte du å legge en avdeling i boka så tett opptil Ovid?
MH: Da jeg leste Thea Selliaas Thorsens gjendiktning, følte jeg meg umiddelbart innlemma i tekstens erfaringer, det var et slektskap der som forløste skrivinga mi på det tidspunktet.

NØH: Hvordan reiser man seg «som ordet menneske»?
MH: Som du forstår er dette et litterært grep. Et spill med det semantiske. Jeg problematiserer, eller viser til forskjellen mellom «et menneske» og «ordet menneske», det reelle kontra det retoriske om du vil.

NØH: Du liker å bruke litt lukkede referanser som «Akureyri, Island, 1981», hvorfor det? det virker som om du opplever denne lukketheten som en egen form for poesi?
MH: Jeg er uenig med deg når du sier dette er lukkede referanser. Igjen et litterært grep. Her er det snakk om bruken av dagboka og portrettet som sjanger. Jeg arbeider med det som er sted- og tidfesta, ei konkretisering som både er privat og åpen. Det private blir tona ned, mens det åpne blir framheva. Ei dagbok i seg sjøl er privat, men som fenomen er dagboka en utbredt og allmenn sjanger. Se for eksempel Baudelaires prosadikt, les Hocquards En by eller en liten øy.

NØH: Hvor lang er en «fenomenologisk evighet»?
MH: Hvor høye er trærne? Hvor gammel er vinden? Hvor mange dråper skal til for å lage regn? Hvor finner man verdens mest nålevende krokodille?

NØH: «bare slik kan jeg komme i snakk/ med det esoteriske» skriver du et sted, hvor bekymret er du for at poesien din kan oppleves som esoterisk?, en fiende for mange lesere?
MH: Ikke veldig bekymra. Voksne mennesker er svært ofte istand til å gjenkjenne og begripe både satire, ironi, og paradokser.

NØH: «lent mot et flipperspill», skriver du, spiller du flipper?, eller liker du mest ordet?
MH: Det er bildet som betyr noe her. Jeg liker bildet av to jenter som står lent mot et blinkende, ståkete flipperspill.

NØH: Og «hva er det som opsummerer et liv?» spør du et annet sted, et godt spørsmål, i hvilken stand er for eksempel poesien og for eksempel i for eksempel din poesi, egna til å oppsummere et liv syns du? eller med andre ord: vil du diktene dine skal bli lest i begravelsen din? (spurt med et smil!)
MH: Dikta jeg skriver er knytta til historia mi, reisa mi, livet mitt. Det finnes helt klart riss av selvbiografi, egne erfaringer i dikta mine.

NØH: Du er jo sammen med en annen av norges godt kjente poeter (Rune Christiansen), hva slags innflytelse er eller har han vært på deg i jobbinga med denne samlinga?
MH: Helt konkret så tipsa han meg om Gretchen Arnold, og så pleier han å lese gjennom manuset et par ganger før andre får se på det.