Et lite parti av Toftes gate, like ved trikkestoppet Biermanns gate, er i ferd med å utvikle seg til en oase for det man kanskje kan kalle pratsom graffiti. På den ene siden av veien finner vi klassikeren «Drit i helsekøen – bygg opera!», ifølge onde tunger oppmalt av Bjørn Simensen en gang seint på 90-tallet; på den andre – under to og et halvt bygårdvindu i første etasje – lyser budskapet «Her bor det jeg fortjente men ikke fikk», som det siste halve året har gitt ventende trikkepassasjerer nok å gruble på. Hvorfor «det», ikke «hun» eller «han»? Kan man gjøre seg «fortjent» til noens kjærlighet? Gjelder ikke kommareglene ved skrift på vegg? Og hvorfor har ingen av gårdens beboere ringt taggetelefonen til Oslo kommune – er de redde for å bli eksponert som «det»?

Så viser det seg at liknende budskap har dukket opp andre steder i byen, som dokumentert bl.a. her. «Her bor det jeg fikk men ikke ville ha» står jo fint til den i Toftes gate, mens «Her bor det som er en dame men ser ut som en mann men er en dame likevel» nærmer seg lavkomikken. Har vi altså å gjøre med et kunstprosjekt? En viral-kampanje for Frank Landes Intervjuer? Eller ser vi resultatet av det tilfeldige møtet mellom en postmoderne narsissist og en sprayboks? Et par vegger til, nå, så har vi diagnosen klar.