Hvis du kommer gående oppover Grünerløkka, og svinger rundt et hjørne og forbi restauranten Mekong, da kommer du, som du kanskje vet, til Flamme forlag. Der sitter to redaktører og jobber jevnt og trutt. Blant bøker og trykksaker og plakater med Jack Kerouac og Scarlett Johansson. Men, stopp en hal (som det heter til sjøs). Er det ikke to damer som sitter der? Hvor er det blitt av Wold og Haagensen? Hvis du lister deg forbi utstillingsvinduet, der det står en lysende gås og en tralle med sommersalg, og legger øret inntil tredøra, kan du høre hvordan praten går der inne. Mellom Ida Eline Tangen og Susanne Hedemann Hiorth.
SHH: Hei Ida, hva gjør du på pulten til forlagssjef-Nils?
IET: Siden Nils ikke er her om dagen, har jeg stjålet stolen hans for et par-tre uker. Akkurat nå spiser jeg lunsj og leser en gigantisk bok Nils fikk i posten av Karl Ove Knausgårds nye forlag. Hvem er du, egentlig?
Les mer »
I kveld blir det slippfest på Holodeck for tekstheftet Jeg kjenner det på kragebeinet om jeg har gått ned i vekt av Mari Tveita Stagrim og Victoria Kielland. Vi har tatt en liten prat med dem.
FF: Dere har gitt ut tekstheftene Jeg har et intimitetsproblem, Alt som ikke dreper meg gjør meg bare svakere og Brystets bygning. Dette er deres fjerde utgivelse i det som begynner å se ut som en serie?
VK: Det er planlagt fem hefter. Men vi må se litt på det, når det gjelder finansiering og slikt. Jeg tror uansett vi må finne på noe nytt når serien er ferdig. Kanskje gjøre noe som ikke er så kroppsfiksert? Jeg vet ikke. Så lenge Mari vil fortsette, er jeg alltid med.
FF: Heftene har kommet ut på forlaget A.K.R.O.N.Y.M. Kan dere fortelle litt om forlaget og hvem det består av?
VK: Målet med A.K.R.O.N.Y.M. er å kunne presentere tekst utenfor litteraturdistribusjonens vante kanaler og skape et sammenhengende verk av utgivelser. Forlaget er et selvstendig, non-profit samarbeid, og opptrer som en paraplybetegnelse for et skrivende kollektiv som samler seg under tittelen A.K.R.O.N.Y.M.
Les mer »
Klikk for å se en større versjon av flyeren. Uforpliktende påmelding her:
cforms contact form by delicious:days
Først ga vi etter for Twitter, nå har vi gitt etter for Facebook også.
Lik oss om du liker oss.
Stedet var Fotogalleriet, datoen 29/10 og anledningen var bokslipp. For det første: to titler i Flammes nye bokserie FABRIKK: Vad gör du just nu? av Oscar Guermouche og Looking for Love av Lasse Wardenær Fosshaug. For det andre: den lille knallperlen Selvportrett av Édouard Levé (1965–2007), som sitter som en tegnestift rett i skallen. Oversatt av Rune H. Skoe. Det var duket for lysbilder, kunstnerskap og lørdag.
Les mer »
Klikk for å se en større versjon av flyeren. Uforpliktende påmelding her:
cforms contact form by delicious:days
KVINNE(1): Har du leste noe Tranströmer, da?
KVINNE(2): Nei. Aldri. Jeg har ikke hørt om han en gang, jeg. Det må jeg bare si at … det var nytt for meg.
I 1993 tok Jon Venables og Robert Thompson – to gutungar frå Liverpool – livet av ein tredje Liverpoolgut, James Bulger. Og det er så klart ikkje poeten ein ropar på først når sånt skjer. Men så, etter knappe 20 år, dukkar ein ung poet opp allikevel, og skriv dikt om det grufulle. Poeten heiter Olav Gisle Øvrebø og boka, debutboka, Barn som leikar. «Vi har godt av å stille oss ovanfor det intenst urovekkande,» skal han si om litt, og har vi det? Kva gjer du når urovekkande ting skjer? Kva for ein sommar har du hatt, til dømes? Slepp du poesien til? Har poeten ei rolle å spille?
FF: Korleis endte du eigentleg opp med å skrive dikt om eit snart 2o år gamalt barnedrap i Liverpool?
OGØ: Det var nok fordi eg over ein lengre periode hadde skrive meir personlege tekstar om ting eg tenkte på. Men så kom ikkje dette nokon veg, det vart ikkje særleg vellukka. Og så kom eg over ein kort omtale av denne saka med eit bilete av ein av dei skuldige, det står det forresten om i eit av dikta. Det talte til meg med ein gong, eg kjende at det var noko viktig som måtte formidlast. Og så fekk eg på ein måte uttrykt noko av meg sjølv gjennom å skrive om desse personane då. Det er noko med å stille seg ovanfor intenst urovekkande ting som fascinerer og som eg trur ein har godt av. Det blir kanskje litt sånn som i uttrykket «grip dagen, hugs at du skal døy.»
Les mer »
en temafest med
syrevaska olabukser
t-skjorter uten ermer
og gratis øl til dem
som ligner mest
en telefonsamtale
med noen på jobb
du har sett Thelma & Louise?
nei
(noen sa de måtte
skaffe seg et liv
så de gjorde det)
jo
den ble ikke spilt inn i Arkansas
ikke?
(Gorman, California
nord for Los Angeles
sør for Bakersfield
Lockwood Valley)
kyr/statister
– VICTORIA DURNAK
