ArkivSide 2 av 147

Etter slippfesten for «Over brua»

BLhVURxCUAE_0vu

Lasse W. Fosshaug romandebuterte torsdag forrige uke med boka Over brua. En roman vi har valgt å beskrive som «ei fortelling om den gang fremmedfolk inntok den norske landsbygda i små russiske biler, om å elske noen sånn passe, om svart arbeid, tjuveri og annen faenskap.» Slippfesten ble holdt på No. 19 i Møllergata, det var familie og venner tilstede, og forfatteren leste fra den ferske boka si stående oppå en stol midt i rommet, Thomas J. R. Marthinsen leste fra noe nytt han jobber med stående oppå en stol midt i rommet etterpå, og Pia Malene Berge leste fra Axel Jensens Joakim med bakkekontakten i behold til slutt.

Vi har tatt en prat med den ferske romanforfatteren helga derpå:

FF: Hvordan føles det noen dager etter slippfesten?
LWF: Det føles helt fantastisk! Jeg opplevde voldsom lettelse på fredag, så tross litt fyllesyke var det en svært lykkelig dag.

Les mer » 

Vickileaks #13

Friberg_oversikt VickiLeaks er Victoria Durnaks helt egne Flammespalte, hvor hun får leke og lekke som hun vil.

Fram til 6. juni står Espen Fribergs utstilling ja! på Galleri Storck i Bjerregaardsgate 29C. Navngitt etter et tysk billigmerke, rommer utstillingen blant annet en skulpturpark og flere silketrykk. Friberg fortsetter organiseringen av enheter, og redegjør under for (kunst)historiske hendelser relatert til egen praksis:

Les mer » 

– Eg drømte først om å bli rørlegger

Kjersti Wøien Håland

Tidligere i vår debuterte Kjersti Wøien Håland med diktsamlinga Kjersti er ein fiktiv person, helsing Kjersti som åpner med de absolutt avvæpnende linjene: «kom inn/ Kjersti bur her». Men til de som ennå ikke har turt å bli med forfatteren inn, eller banka på døra hennes i det hele tatt (som betyr: les boka, som ikke betyr: stalk Kjersti), her er hun i en like avvæpnende prat om lesing og skriving, drømmejobben og Høyanger. Om debutboka hennes kan du lese litt mer her.

FF: Husker du det første du skrev?
KWH: Da eg var åtte skreiv eg eit slags dikt som foreldra mine tok vare på. Her er det, og åtte år gamle Kjersti kunne ikkje skrive rakett, så eg gjengir den originale skrivefeilen:

Når du er sint
eg flyg gjennom torden og lyn
som ein raket

FF: Nydelig. Og det første du leste?
KWH: Eg og søstera mi blei lest mykje for da vi var barn. Det sterkaste minnet var da foreldra mine brukte ein haust på å lese Ringenes Herre til oss. Dei lagde melodi til sangane og stemmer til karakterane. Det første eg las sjølv var vel noe sånt som Knut har en pinne, Knut mister pinnen osb.

Les mer » 

— Dikta hans var inspirerande

Ron Padgett, foto: Jemimah Kuhfeld

Flamme forlag slipper i disse dager en boksingel (Farvel, velse Lettera) signert amerikanske Ron Padgett. Vi ba ham skrive noe nytt om å skrive, men det ville han ikke, i stedet gjorde han et utvalg gamle dikt, 21 i tallet, om å skrive dikt. Disse har Ruth Lillegraven, ingen ringere, gjendikta til fabelaktig nynorsk, og etter endt oppdrag tok vi en kjapp prat med henne om hva hun har vært gjennom.

FF: Hvordan var det å gjendikte Ron Padgett?
RL: Det var veldig fint! Det gav meg litt innsikt i eit forfattarskap eg ikkje kjende så godt frå før. Dikta hans var inspirerande og gav meg nokre gode aha-opplevingar. RP er flink til å formulere kloke ting om det å skrive.
 
FF: Hva vil du si om diktene hans sånn generelt? Hvor god er han?
RL: Ah! Han er sjølvsagt god! Men akkurat kor god er jo alltid vanskeleg å seie. Målt mot kva, liksom? Og kven er eg til å vurdere det? Nei, det vil eg ikkje gje meg ut på. Det kjem dessutan så veldig an på kva ein likar.

Les mer » 

62 bøker, 120 øl, 3 DJs

Bøker i mørket

Da Audun Mortensens nye diktsamling ble lansert denne uka, valgte arrangementskomiteen å lage en slippfest i pakt med kunstverdenens konvensjoner. Det vil si: drøyt 60 eksemplarer av boka utstilt som «kunstobjekter» midt i rommet, oppslått på hver sin dobbeltside; ingen tale/opplesning ved forfatteren; kun en kort introduksjon ved forlagets representant, og tre kompetente DJs bak div. knotter og spaker. Deretter sirkulering, mingling, avnytelse av utstillingsobjektene pr. motsols gåsegang rundt bordene. Det hele fant sted på galleri TM51, Grünerløkka, en kveld regnet høljet og bakgårdskattene sang.

Etter bykset finner du flere bilder + redaktørens fortale.

Les mer » 

VickiLeaks #12

dupasquier1

dupasquier2

VickiLeaks er Victoria Durnaks helt egne Flammespalte, hvor hun får leke og lekke som hun vil.

I et essay om The Arcades Project skriver Brigid Doherty om Walter Benjamin som skriver om Alfred Schuler som skriver at alle erkjennelser inneholder en dash nonsens. Schuler utdyper: akkurat som det finnes avvik fra det regelmessige i antikke teppemønster. Med dette sier han også – indirekte – at mønster i seg selv, minus eventuelle uregelmessigheter, bare gir mening. Dersom noe annet i dag skulle minne om det motsatte, test dette:

– åpne et av bildene over i en egen fane, lukk alle andre faner
– tenk på Nathalie Du Pasquier + resten av Memphisgruppa
– fortsett dagen når det måtte passe

Heavy lyrikk (6)

Rød, men ikke rød

Flamme tester den lyriske gehalten i gamle heavylåter, kanskje sjangeren er tekstlig oversett? (Eller kanskje ikke.) I dag får du Sammy Hagars kaliforniske tungrocker Only one way to rock i norsk språkdrakt. Den røde rockeren blir han kalt, mer på grunn av håret enn det politiske anslaget i tekstene, velger vi å tro.

Les mer » 

Slippfest for «27 519 tegn …»

Klikk for større versjon

Meld deg på her:

 

cforms contact form by delicious:days

– Vi blir her så lenge vi kan

TT & kompis sier feirer TronsmoTronsmo bokhandel: Sjappa for skeiv litteratur, beatlitteratur, samtids– og sakprosa. Sjappa for tegneserier! Ikke minst. Sjappa du går til når du ikke vet hva du vil lese, bare lese. Og sjappa som Rune Christiansen ikke kan gå forbi uten å svi av et laken. De beste postkorta. De kuleste kjøleskapsmagnetene. Og sist gang vi var innom: haikuterninger. Har du hørt? Bare å rulle tolv av dem og bli Basho. Ikke dårlig. Men Tronsmo er også boksjappa som ropte og roper ulv. Som alltid er utrydningstrua. I en gård som noen alltid vil rive. Og bygge nytt. Annet. Lønnsomt. Men ennå har vi den her. I det famøse hjertet av Oslo. I førti år har vi hatt den – og vi tar gjerne førti til. Men først snakker vi litt med Terje Thorsen, som sitter i kjelleren der borte og pusher tegneserier og poesi og alt annet som gjør det verdt å frykte døden. Og under ham igjen samler vi hilsener fra noen av sjappas mange tilhengere. 

FF: Gratulerer med Tronsmo – 40 år som uavhengig bokhandel i Oslo, hvordan har reisa vært?
TT: Jeg har vært med på halve reisa og den har vært enestående – på alle måter.

FF: Hva skiller Tronsmo fra andre bokhandler?
TT: Det meste!

FF: Hvordan har Tronsmo det i dag og hvilken fremtid spår du butikken?
TT: Butikken går bra, kundene er Norges beste kunder, men Entra vil rive gården vår neste år. Hele Oslo går jo den veien høna sparker. I forrige uke kjente jeg – for første gang i mitt liv absolutt ingenting – da jeg kom kjørende inn Mosseveien. Riv hele byen, begrav historien og bygg bælastøgge konsumtempler. Moloch, moloch, moloch, Ginsberg har rett. Om framtida tør jeg ikke si mye. Vi blir – vi vil være HER – så lenge vi kan.

FF: Hvordan skal fødselsdagen feires?
TT: Fest i bakgården. Seks band som dekker hele næringssirkelen fra akustisk blues til meksikansk surf ispedd tyngre saker, New Orleans og honky-tonk. Pølser, red beans & rice, saft, hundrevis av gjester, tikibar, pinatas, ballongkunst og en gigantisk overraskelse fra Dongery! Tror jeg.

Og så noen hilsener fra rundt omkring:

Les mer » 

Likte du filmen? (25)

et magadrag!

Flammes filmanmelder Iram Haq har sett Eric Toledano og Olivier Nakaches film De urørlige. Om det vi kan kalle et usannsylig, men vakkert, vennskap. Og tusen andre ting, så klart.

FF: Likte du filmen?
IH: Ja!
FF: Lo du?
IH: Ja.
FF: Gråt du?
IH: Tja.
FF: Ble du lettere til sinns?
IH: Nei.
FF: Ble du redd eller engstelig for kroppen din?
IH: Nei.
FF: Er det en film for pessimister?
IH: Ja.
FF: Er det en film for de livstrette?
IH: Nei.
FF: Fikk du lyst til å rusle rundt Paris på natta?
IH: Ja.
FF: Kan du se den igjen, tror du?
IH: Ja

FF … og Philippe sier et sted at mennesker er opptatt av kunst fordi det er det eneste varige avtrykket livene våre kan lage, er du enig?
IH: Ja.