Om vi ikke husker mye feil, har Haruki Murakami uttalt at han modellerer hovedpersonene sine etter Nick Carraway – den litt anonyme, men tillitvekkende fortelleren i Fitzgeralds The Great Gatsby, hvis eksistensielle crux kan oppsummeres i formelen «jeg er normal, men alle rundt meg er gale – eller var det omvendt?». Carraway er en god lytter, og dét er aldri en dårlig egenskap for en fortellerskikkelse: Det gjør at de andre karakterene betror seg til ham på løpende bånd. Men er han ikke også litt irriterende fyr? En smule skinnhellig, kanskje? Det synes åpenbart Kate Beaton, som i sin tegneserieversjon av romanen gir Nick det glatte lag. Vi kan tilføye at Daisy, Jay, Tom og Jordan heller ikke kommer særlig heldig fra det.

Kate har også laget fine striper om bl.a. Austen, Joyce og Kierkegaard. Verdt et klikk (evt. tre).