For et par dager siden var det 40 år siden de tre første menneskene gikk på månen. President John F. Kennedy kalte det rett nok et nasjonalt mål (to meet the following national goals) i sin «romtale» til den amerikanske kongressen holdt 25. mai, 1961: «I believe that this nation should commit itself to achieving the goal, before this decade is out, of landing a man on the Moon and returning him safely to the Earth», men vi liker å tenke at hele verden var med, ikke sant? Before this decade is out, sa han også, før tiåret er omme, og NASA leverte altså varene, på det berømte kusehåret mer eller mindre, den 21. juli, 1969. Neil Armstrong, Buzz Aldrin og Michael Collins. I samme anledning har Buzz Aldrin sluppet selvbiografien Magnificent Desolation: The Long Journey Home from the Moon, og hvem mer naturlig i vår norske samtid å spørre om den enn Johan Harstad? Som ga ut Buzz Aldrin, hva skjedde med deg i alt mylderet? i 2006. Har du lest den nye boka til Buzz, Johan?
JH: Har ikke lest den, usikker på om jeg kommer til å gjøre det. Fra beskrivelsen av den ser den ut til å gå i det samme som to av de tidligere selvbiografiene hans, Return to Earth og Reaching For the Moon, så det kan være jeg hopper over denne, ja.
FF: … men du har ikke glemt gutten?
JH: Han er ikke glemt, vanskelig det, men jeg brukte flere år på å lese alt jeg kom over om ham, så gjennom timevis av dokumentarer og intervjuer og leste gamle avisportretter og det som verre var, så jeg fikk behov for en pause.
FF: Har Buzz lest romanen din? Hvis ja, vet du hva han syntes om den?
JH: Det kan jeg aldri tenke meg. Er ikke amerikanere kjent for ikke å kunne andre språk enn sitt eget? Han får i så fall vente til boka kommer ut i USA neste år og så håpe at noen gir ham den i farsdagsgave. Usikkert om han vil like den, eller ei. Den Buzz Aldrin som engang fantes er nokså annerledes enn den Buzz Aldrin som lever i dag, slik jeg ser det. Men hvem vet. Kanskje vekker det noe i ham. Man kan jo alltid håpe.
FF: Hvor fjernt ville det vært for deg å reise i rommet, bli astronaut?
JH: Veldig fjernt. Helt fjernt. Så lenge reiseforsikringen ikke dekker det, er det også uaktuelt som turistmål. Har aldri drømt om å bli astronaut. Det nærmeste jeg kommer er vel at jeg i barndommen ønsket å bli pilot. Men da hadde jeg gitt meg på 40.000 fot.
FF: Hvilken planet skulle du gjerne vært nummer to på?
JH: Ingen planet, men månen Europa, kanskje. Kommer nok fra å ha sett Kubricks 2001. Men enn så lenge er dette umuliggjort pga forrige svar.
FF: Hvordan går det forresten i teaterverden? Og hvorfor ikke legge en reise i rommet til scenen?, scenerommet kunne vært inni romraketten, strikker eller hvilke tricks har du, kan gjøre skuespillerne tilsynelatende vektløs, og så kan de bokstavelig talt snakke om alt mellom himmel og jord! Hva tror du? Stykket kan til og med hete Mellom himmel og jord?
JH: Det går ok i teaterverden, og takk for tips, idé og fiks ferdig tittel! Tror likevel verdensrommet skal få være i fred i år. Til gjengjeld har jeg i det siste tenkt overraskende mye på et stykke hvor alle skuespillerne går i bunader, hvor det blir klart at alle innbyggerne i landet går kledd i bunader, alltid. Stykket må hete Bunadia eller noe sånt, tror jeg. Skuespillerne vil hate meg pga bunadstempen som nok bygger seg opp under lyskasterne, men det får vi komme tilbake til. Det blir vel uansett med tanken. Men en tanke er det likevel. Og, som i rommet, de kan snakke om alt mellom himmel og jord. Og strikke!
Vi har et tittelforslag også der, vi, henta fra Muppet Shows fantastiske sketsj Pigs in Space, hva med Rigs in bunad? Men da måtte alle i bunad jobbe på oljeplattform. Men tenk det: hele landet i bunad på samme oljeplattform! Jaja. Takk for praten, kompis! Ser på deg andre sida. Eller scenekanten om du vil.