En gang spurte jeg en alkis hvorfor …
     «Jæ trodde lommelerka var tom, ikke sant? Det trodde jæ før jæ i det hele tatt gadd å åpne’n. Det var jo et hælvete å få’n opp, konjakken var jo inntørka og jævli rundt tuten. Det smuldra som faen når jæ fikk’n opp. Klart’n måtte være tom, hele greia virka jo en million år gammal. Så da jæ holdt’n åpna i hånda, så jæ at det var no’n inskripsjoner her og der på’n. Jæ måtte snu’n for å se om det sto no’ under, ikke sant? Og det var da, det var da jæ skvatt til. Jæ skvatt så jævli. Det gikk faen mæ opp for mæ at jæ helte konjakk utover låret, ikke sant? Den va jo’kke tom! En kamerat av mæ lo som faen, men så fikk’n plutselig et alvorlig uttrykk i tryne’. Han kikka på flekken, og da gikk det opp for mei òg. Flekken hadde faen mæ form som et hjerte. Som et jævla hjerte! Asså, ikke et sånt du har i brøstet, men et sånt du tegner. Fy faen, jæ har aldri svikta flaska sia den gang, og drekker bare konjakk.»