«Du skal dø,» sa læreren, «snedig tittel. Jeg tenkte jeg skulle lese et lite utdrag for deg.» Han kremta igjen.
      «Du skal dø, sa jeg, og kjørte kryssordpennen inn i øret hans. Presset så langt jeg kunne. Holdt ham til rykningene ga seg. Så fortsatte jeg med hælen, tråkket hele pennen inn i hodet på ham. Forsikret meg. Kanskje han endelig forstod.»
      Et bord var plassert mellom oss. Læreren kikka på meg, leste meg, sa: «Du har drept meg, du.»
      Bordet fikk min fulle oppmerksomhet.
      «Det kan virke sånn,» sa jeg, beveget ikke blikket.
      Bordet var av tre. Jeg ga meg til å telle årringene.
      Jeg likte å skrive skolestiler.