Like før helga rundet Singelklubben ett hundre medlemmer. Her på kontoret var vi selvsagt spente på hvem som skulle krysse den magiske grensa – Nils tippet på en sunnmøring (dristig), Bendik spådde (mer forsiktig) at vedkommende ville ha tilhold innenfor ring 2. Så viser det seg, overrumplende og fint, at medlem nr. 100 er en gammel kjenning: Kolon-forfatter Bjørn Skogmo, kortprosasjangerens ivrigste ambassadør her hjemme. Her følger et kort og kjapt seiersintervju, i singelsjangerens ånd:

FF: Hvordan lyder refrenget i singelhiten om Bjørn Skogmos liv?
BS: Jeg er dessverre ikke i tvil: «Into the great wide open/ Under them skies of blue/ Out in the great wide open/ A rebel without a clue». Låta heter «Into the great wide open» og framføres av Tom Petty and The Heartbreakers.

FF: Hvilken singel var den første du kjøpte?
BS: Min første 45 rpm kan ha vært, jeg har levd en stund, «Eve of Destruction» med Barry McGuire, spilletid 3:28 (RCA Victor 45-9646). Skal jeg fortelle hvor mange flyttelass den er blitt dratt med på? Nei.

FF: Det er også en av min mors favorittlåter gjennom tidene. Hun blir fjern i blikket hver gang noen setter på plata. Nåja – hvilke forventninger har du til ditt medlemskap i Singelklubben?
BS: At Singelklubben overrasker meg. At det ikke slippes bare ungsauer, men også en og annen very superior old pale, ja takk gjerne en calvados.

FF: Ja, er det en bestemt norsk forfatter du gjerne skulle sett utgitt i singelformatet?
BS: Jón Sveinbjørn Jónsson, jeg tror han driver på med enkelte nye dikt og litt kortprosa.

FF: Takk skal du ha, Bjørn. Vi spanderer billigste sort sjampis neste gang du stikker innom.