Zadie Smith øser av sine skriveerfaringer i siste nummer av The Believer, under tittelen «The Crafty Feeling». Blant annet lanserer hun følgende hypotese, som vi umiddelbart falt for: All verdens romanforfattere kan inndeles i Macro Planners og Micro Managers. Førstnevnte lar seg identifisere ved sitt enorme forbruk av Post-it-lapper og Moleskine-bøker; hun tar notater, lager disposisjoner, tegner plottkart og konstruerer intrige lenge før hun skriver en eneste side på selve romanen. Og når så skjer, kan hun godt finne på å begynne midt i kapittel 17. For Zadie Smith og andre Micro Managers er bare tanken på en slik metode uutholdelig: Selv skriver de sine romaner forfra, uten å ane hvor ferden skal ende. Det medfører mye svetting over de første 20 sidene, men deretter går arbeidet lynkjapt — og når siste setning er skrevet, er boka også gryteklar (altså ikke noe tøys med første-, andre- og førtifjerdeutkast).
Mon tro hvilken av metodene vår egne romanforfattere sverger til? Ren gjetning på fredagsettermiddagen: Jan Kjærstad, Torgrim Eggen, Johan Harstad, Matias Faldbakken, Kjartan Fløgstad, Gert Nygårdshaug, Lars Saabye Christensen, Jostein Gaarder — makro. Hanne Ørstavik, Dag Solstad, Hans Petter Blad, Trude Marstein, Jon Fosse, Stig Sæterbakken, Karl Ove Knausgård, Lars Ramslie — mikro.
Uplasserbare: Carl Frode Tiller, Olaug Nilssen, Mads Larsen.