Det begynner å bli noen år siden nå, at kraftpoeten Ruth Lillegraven ga opp arbeidslivet i den norske forlagsbransjen (Samlaget) og ble seniorrådgiver i Samferdselsdepartementet. En brå tanke for noen, mer naturlig for andre. Litteratur og politikk er gjerne noe som nevnes i samme alkoholiserte åndedrett på brune puber langs lange byelver lander over. Men hva tenker Ruth selv om overgangen, nå som den for alvor har sunket inn?

RL: Det har sunket en god stund den (latter). Det har vært en fin overgang og de to feltene er ikke helt ulike. Det handler om å pakke inn, kanskje sminke, eller formidle et budskap. Det har også vært fint å kunne betrakte kulturen litt utenfra, som en konsument heller enn et bransjemenneske.
NØH: Du har fått uskylden tilbake?
RL: Ja!
NØH: Har uttrykket «all litteratur er politisk» fått en annen betydning?
RL: Det er et utrykk jeg aldri har hatt noe forhold til. Sant er det heller ikke.

En felles referanse for Ruth og meg er tv-serien West Wing og kanskje særlig presidentens taleskriver Toby Ziegler, spilt av Richard Schiff (som later til å være en fin fyr), og nå som hun har fått prøve seg på taleskriving selv, føler hun seg litt som Toby?

RL: Nei. Jeg er nok på en litt annen plass i systemet.
NØH: Hva er planene for jula?
RL: Jeg skal i all hovedsak hjem til vestlandet og Granvin. Lese, gå på ski, være med kjæresten.

Høres nydelig ut, Ruthen. God tur! God jul! Godt føre! Godt liv! Sees siden.