Sist helg ga Flamme Forlag ut boksingelen Brev til Fanny Brawne, en oversettelse av en håndfull kjærløighetsbrev/lapper signert John Keats, og siden har diskusjonen gått her på kontoret om kjærlighesbrevet er et såkalt tilbakelagt stadium. Skriver vi fortsatt kjærlighetsbrev? Hvem gjør i så fall det? Vi spurte forfatter Elen Fossheim Betanzo, som med utgivelsen Å skrive kjærlighetsbrev har blitt en smått motvillig om enn selvutnevnt kjærlighetsbrev-ekspert:

FF: Hvordan skriver man kjærlighetsbrev på nulltallet?
EFB: Jeg har ikke lest så mange kjærlighetsbrev fra nulltallet. Men jeg håper folk har blitt kvitt den typiske nittitallske ironiske distansen til ting som er nært og ærlig. Det er jo noe dypt alvorlig i det å sende et kjærlighetsbrev til noen, det er ikke noe du kødder med. Men folk skriver sikkert forskjellig også på nulltallet. Å skrive kjærlighetsbrev handler jo også om hvordan du fremstiller deg selv. Noen folk skriver i store ord og mektige bilder, mens andre liker å skrive kort og presist. Jeg tror at de forskjellige skrivestilene og personlighetene er ganske uavhengige av tiår.

FF: Hva er/blir de største forskjellene om vi måler det opp mot gamle herrer som Keats og kompani?
EFB: Det blir litt vanskelig å si noe om, fordi de kjærlighetsbrevene vi leser fra svunne tider i dag ofte er skrevet at forfattere og poeter. Men kjærlighetsbrev er jo noe som også lekmenn sysler med i aller høyeste grad. Kanskje flere av dagens forfattere burde gi ut sine kjærlighetsbrev? Først da kan vi sammenlikne fordums og moderne brev på et ordentlig grunnlag.

FF: Har hensikten med kjærlighetsbrevet forandret seg?
EFB: Hensikten med kjærlighetsbrevet har vel alltid vært formidling av romantiske følelser, så jeg tror ikke det. Men verdien av det tradisjonelle kjærlighetsbrevet har kanskje blitt enda høyere enn før, fordi det krever mer, rent fysisk, å sende et tradisjonelt kjærlighetsbrev dag. Man må gå til innkjøp av brevpapir, skrive teksten for hånd, klistre på frimerke og gå ut og legge brevet i en postkasse. At noen gjør alt dette for deg, når det er så mye lettere å bare skrive en mail, det er verdifullt og egentlig ganske stort. Kanskje større enn før, da man ikke hadde andre valg.

FF: Har den ellers store kontaktflaten det såkalte moderne mennesket har fått med verden forandret kjærlighetsbrevet?
EFB: Ja, sikkert på flere områder, men det første jeg tenkte på var den amerikanske tradisjonen med Valentines Day og kortsending. Den dagen blir jo stadig større i Norge, og kanskje er ikke selve kjærlighetsbrevet blitt forandret som følge av det, men flere og flere nordmenn sender i hvert fall kort og brev til hverandre på denne dagen. Både de som er i etablerte forhold, og de som er avstandsforelsket. Jeg hører forresten folk rundt meg som sier «å herregud, jeg kan bare ikke være alene på Valentines!», og det overrasker meg litt. Bare for fem år siden synes jeg å huske at Valentines var noe vi bare lo av og blåste bort som noe tullete amerikansk noe.

FF: Skrives det mange i dag verden om, tror du? Og skriver vi fortsatt kjærlighetsbrev om hundre år?
EFB: Jeg tror at folk både skriver nå og vil skrive kjærlighetsbrev i tida framover. Men det er ikke sikkert at de først og fremst blir skrevet på brevpapir, uten at det trenger å bety så mye. Det viktigste er jo at folk sier at de elsker hverandre.