John Keats. John Keats. John Keats. Stor poet, ja. En av de største. Men enda bedre brevskriver. Og for bare noen dager siden var han innom Flammes små lokaler i Hesselbergs gate med en bunke sammenknyttede adressert Fanny Brawne. Jenta hans. Brev. Kjærlighetsbrev. Fra den gang da. Til singelserien. John Keats som boksingel, ja. John Keats som brevskriver. Om ikke lenge. Det blir knall. Les utdrag under.
Kjæreste jenta mi,
Ifølge alle som mener noe om det, er det best for meg om jeg ser så lite til deg som mulig. Hvordan det vil gå innpå meg, og om ikke det bare er verre enn at jeg ser deg nå og da, aner jeg ikke. Jeg må være tålmodig, og i mellomtida må du prøve å tenke så lite som mulig på det. Ikke la meg holde deg fra å gå på byen — denne tilstanden kan for alt jeg vet vare evig. Kanskje best om du ikke kommer før i morgen kveld: men send meg som alltid et god natt. Du kjenner situasjonen — hva for håp har vi om jeg så skulle bli helt frisk igjen — helsa mi vil aldri tillate altfor store utskeielser. Jeg er blitt rådet til ikke engang å lese poesi, for ikke å snakke om skrive. Jeg skulle ønske jeg hadde bare et lite håp. Jeg vil ikke si glem meg — bare vit at det fins umuligheter i verden. Nok om det — jeg er ikke sterk nok til snakke helt fritt — ikke la dette holde deg oppe. Samme hva som skjer, vil jeg for alltid forbli forelsket i deg
Din hengivne
J.K.
