Inspirert av NRKs Hurtigrute-suksess har Rannveig Revhaug sendt oss en reisedokumentar fra Riksvei 3 gjennom Østerdalen – en strekning hun nylig tilbakela i den hensikt å besøke slektninger nordafjells. Her er asfalt, flora og fauna i likelig fordelte porsjoner. Det er nesten så vi kan høre Ragnhild Seltun Fjørtofts mjuke røst i voice-over. Klikk under for å lese.

For øvrig rapporterer Rannveig – kanskje som et knuff i siden til forfatterkollega Riley – at hun så langt i fellesferien har observert «ikke mindre enn tre revevalper ved ulike anledninger på (i) veien til og fra Revhaug på Frosta. Og en elg. Og en fugl som fløy inn i kjøkkenvinduet til farmor på Stjørdal (det gikk bra med fuglen! Farmor ble riktignok nedfor et øyeblikk). For ikke å nevne rådyra, som ødelegger trærne til tante Berit. Og bikkja som alltid stopper og hilser på onkel Tormod. Og katta på verandaen til Marius. Som røyter noe aldeles veldig. Og fiskene som broren min tok med stang og slapp ut igjen fordi de var i minste laget. Alle fem (to sei og ei bleike (tror vi) og to sild). Og nevnte jeg knotten, herrefred, knotten. Og alle menneskene og alle dyra og alle plantene og alle dagene og amen».

Les mer » 

Arthur C. Clarke (1917–2008) slår oss ikke som en typisk minimalist. Han var en mann med store vyer, store litterære fakter og usedvanlige store ører – det siste sikkert anvendelig ved avlytting av signaler fra det ytre rom. Men Clarke skrev ikke bare tetralogier (jf. den verdenskjente romodyssé); han kunne også formulere seg i korthet, noe haiku-novellen «siseneG» bærer bud om. På kun 31 ord skildrer hans slags omvendt genesis, med Gud i rollen som allmektig IT-dude (tømming av laptopens «papirkurv» blir ikke det samme etter dette).

Clarkes egen kommentar på tittelbladet: «I think you’ll agree that they don’t come much shorter.» Gå til nettsida Letters of Note (tidligere anbefalt her) for å se hele manuskriptet.

Magasinet har nettopp publisert Frode Gryttens forord til Tatt av Norge – en skikkelig tearjerker (på den gode måten!) om bestefar Gryttens siste sildefiske. Klikk deg inn på Dagbla’s nydesignede, Rema 1000-sponsede nettside for å lese og se flere bilder.

I samme slengen minner vi om fredagens slippfest, kl. 19.00 i kjelleren til Centralteatret, Akersgata 38.

I vår føljetong om «skrivehverdager» peker flasketuten på negasjonskunstner Rannveig Revhaug. Les tidligere bidrag her, her, her og her.

Jeg lar ikke ‘romanskrivingen’ være. Man kan ikke unngå å skrive delvis selvbiografisk, det er faktisk ikke noe man velger. Trassig som jeg er, står jeg ikke opp før klokka ringer og avstår ikke fra å fortelle ‘historier fra virkeligheten’. Livet mitt er tross alt ikke lett, oppveksten min har ikke vært en ‘dans på roser’, jeg spiser nok ikke en ganske god frokost med en type pålegg som ikke passer særlig godt til knekkebrødet og bøyer meg ikke for ikke å skalle i lampa når jeg ikke slår på kaffetrakteren. Vil jeg ikke straffe meg selv? Av og til skaller jeg nemlig ikke likevel, og velger ikke å fortelle om det. Det er ikke greit. Så hvorfor havner jeg ikke plutselig på Tøyenbadet? Pleier jeg ikke være på Tøyenbadet? Ikke overraskende. Jeg kjøper ikke en flaske mineralvann, tenker ikke på hvilken tatovering jeg ikke ville tatt dersom jeg ikke hadde tatt en tatovering da jeg var atten. Savner jeg ikke tatoveringen jeg unnlot å ikke ta da jeg var atten? Tror ikke det, men det er vanskelig ikke å si. Velger meg ikke et skap ikke innerst i garderoben. Tenker ikke positivt. Tenker ikke på en venninne som får meg til ikke å le ved å gjøre gøyale imitasjoner fra en tegnefilm. Synes ikke tegnefilmreferansen er passende, føler meg ikke som en karakter. Har ikke ingenting imot ikke å le høyt for meg selv.

Les mer » 

Audun Mortensen har tillatt seg å indeksere alle tidligere bidrag i vår føljetong om «skrivehverdager». Er det dette de kaller «the aesthetics of administration»? OPA = Ole-Petter Arneberg, OLR = Olav Løkken Reisop, AB = Arne Borge.

Adorno: Theodor Ludwig Wiesengrund Adorno (født 11. september 1903 i Frankfurt, Tyskland, død 6. august 1969 i Sveits) var en tysk sosiolog, filosof, pianist, musikkviter og komponist. OLR
Alexander Rybak: Alexander Igorovitsj Rybak (født 13. mai 1986 i Minsk i Sovjetunionen, nå Hviterussland) er en hviterussisk-norsk musiker, komponist og skuespiller, oppvokst på Nesodden utenfor Oslo i Norge, nå bosatt på Aker brygge i Oslo. AB
Ashton Kutcher: Christopher Ashton Kutcher (7. februar 1978 i Cedar Rapids, Iowa) er en amerikansk skuespiller, produsent, manusforfatter og sanger. AB
bolognese: Bolognese er en kjøttsaus med tomater. OPA
buljongterninger: terning av konsentrert kraft til å lage buljong av. AB
couscoussalat: krydret matrett av dampet couscous (semulegryn av hardhvete) med kjøtt, grønnsaker el. frukt. AB
Dag Solstad: Dag Solstad (født 16. juli 1941 i Sandefjord) er en norsk forfatter. AB
Deichmanske: Deichmanske bibliotek er Oslo kommunes bibliotek, Norges største folkebibliotek og et av de eldste bibliotekene i Norge. OLR
Demi Moore: Demetria Gene Guynes (født 11. november 1962), bedre kjent som Demi Moore, er en amerikansk skuespillerinne. AB
depresjon: Depresjon er en psykisk lidelse preget av vedvarende nedstemthet, tap av interesse for vanlige aktiviteter og redusert evne til å oppleve glede. OPA

Les mer » 

I vår føljetong med skrivetips er turen kommet til ideologikritiker og Jeg!-redaktør Arne Borge. Han anbefaler flittig vask av vifteskapet.

Jeg har alarmen på som regel sju og en halv time etter at jeg går til sengs, noe som er for lite, ettersom jeg trenger mye søvn. Når alarmen ringer, setter jeg den på slumring flere ganger med timinuttersintervaller, og forhåpentligvis trykker jeg på knappen som setter ut slumrefunksjonen slik at jeg sover til elleve. Deretter står jeg opp, deprimert, går ned på det lokale bakeriet og slår fast at det ene brødet som før var billig – grovt familiebrød – ikke lenger er spesielt billig, og jeg skjønner at jeg må begynne å bake. Jeg kjøper brødet ettersom jeg syns det er flaut å snu i døra på grunn av en prisøkning på seks kroner. Hjemme spiser jeg en lang frokost og drikker mye kaffe. Jeg leser Le Monde diplomatique. Så begynner jeg å vaske matskapene; jeg omorganiserer og lager nye avdelinger med hjelp av tusj og fryseteip; jeg vasker hyllene med grønnsåpe og tømmer iskremboksene i fryseren for å kunne oppbevare poser med pulverbasert mat i de tomme boksene. Jeg finner et glass jeg vil ha buljongterningene i, men slår det fra meg når jeg oppdager at det ikke finnes noen informasjon på de enkelte terningene, slik at jeg risikerer å blande sammen fiske-, hønse-, kjøtt- og grønnsakssmak, som er ille nok i seg selv, og verre med tanke på at jeg er vegetarianer. Jeg vasker også vifteskapet og når jeg er ferdig har klokka blitt to. Det er for tidlig å spise lunsj, så jeg tar med meg en gulrot og den lunkne kaffen og setter meg på rommet mitt for å arbeide. Ved skrivepulten er jeg bokstavelig talt omringet av bøker, noe som gjør meg vekselvis tilfreds og kvalm; tilfreds over alt dette uleste foran meg, kvalm over alt dette uleste, den voksende stabelen av bøker jeg leser for sakte til å holde følge med, som jeg i fremtiden kan risikere å bidra til med mine egne ord. Om det er en kvalme slik Sartre definerer den vet jeg ikke, jeg har ikke lest den.

Les mer » 

Hvis fotball-VM ble arrangert årlig, ville norske forfattere aldri opplevd skrivesperre. Her er et nytt bidrag til sommerens VM-litteratur – ført i pennen av singelforfatter Ola Innset. Prosastykkets undertittel er «Tyskland–Australia 4–0».

– Dette må først og fremst være veldig flaut for John Travolta, sa du, i det åttifjerde minutt. Det var endelig blitt ordentlig mørkt, sånn at det projiserte bildet på det krøllete lerretet ble lettere å se.
__– Hvorfor det? spurte jeg, vi hadde begynt å se på hverandre på en sånn halvintens måte som liksom betyr «jeg er utrolig oppslukt av deg».
__– Fordi han er maskoten deres eller noe sånt noe, sa du.
__– Er ikke John Travolta amerikaner? spurte jeg.
__– Han er scientolog, sa du spøkefullt.
__– Det er ikke en nasjonalitet, sa jeg, også spøkefullt.
__– Nei, men han er maskoten til et australsk flyselskap, og det flyselskapet sponser det australske landslaget, så dermed blir John Travolta liksom maskoten til både flyselskapet og laget, forklarte du, og du var enda penere nå som det var blitt mørkt, noe som for så vidt ikke er en kompliment, men det var nå en gang sånn det var.

Les mer » 

Tone Huses Tøyengata er sjangerbestemt som «sakprosa», men boka rommer en rekke hverdagsobservasjoner som gir framstillingen farge og fylde. Alle som noen gang har beveget seg i området, vil kunne kjenne seg igjen i beskrivelsene: Fredagsstimen på Grønland torg. Suset fra ei gulvvifte på OK Bingo. Tunge dyreskrotter på vei ut av en varebil. Lukta av kurdiske kaker fra Asia Bakery. Sildringen av vårlig smeltevann langs Tøyengatas fortauskanter. Sommerlyset gjennom høye utstillingsvinduer på Pak Royal Sweets.

Boka «litterære» potensial ble ytterligere framhevet av venn og forfatterkollega Maria Børja under gårsdagens boklansering. Børja urframførte en spesialkomponert mashup av Tøyengata og sin egen novelledebut Voksenting, hvor deler av handlingen likeledes er lagt til Grønland/Tøyen. Og tekstelementene passer sammen som fot i sokk – Greg Gillis kunne knapt gjort det bedre. Faksjon? Sakpoesi? Fagfiksjon? Klikk nedenfor og bedøm selv. Men du: Hold klar et lommetørkle.

Les mer »