En tur til Helsinki? En helg i Finland? Hvorfor ikke? Alltids interessant å besøke et land man bare kjenner fra bøkene. Man går på gata og tenker: Har ikke utsmykningen av bygårdene noe til felles med disse tårnhusene i Mummidalen? Og innendørs: Ligner ikke alle de sosionom-fargede tekstilene på illustrasjonene fra barnebøkene om  Jason? (han som alltid hang, bokstavelig talt, etter en travel mor med større krøller enn fru Pigalopp). Nåja. Her holder det ikke med bare Mummitrollet og Jason i håndbagasjen. Mange gode bøker fra Finland har kommet på norsk de siste årene. Birgit Bjerck har utgitt flere av dem. Vi ba den drevne redaktøren og leseren i Oktober forlag om tre aktuelle boktips på reisen til Helsinki/Helsingfors og omegn.

 Monika Fagerholm: Den amerikanske jenta
- Dette foregår riktignok utenfor byen, i området som kalles Trakten, men denne romanen fanger også en forstad og en utkant som er preget av både Helsingfors og av globale krefter og USA. Det er tid for forandring , og det arkitektoniske landskapet endrer seg i løpet av romanen.  Fra å være et sump-landskap med skog blir dette et fint og rikt forstadsmiljø. Vi møter jentene Doris og Sandra. Du har et klasseskille her, mellom de som kommer fra de dårligere stedene i sump-landskapet, som Doris gjør, og Sandra, som er plantet i et tyrolerhus som virker nokså malplassert. Dette er ellers en mangefasettert og fabelaktig roman, men i denne sammenhengen er det interessant at den forteller om et samfunn i store endringer, i tillegg til å berøre mytiske historier.

Kjell Westö: Der vi engang gikk
- En annen finlandssvenske er den store Helsingfors-forfatteren Kjell Westö. Helsingfors er tema i mange av hans bøker. Dette er fortellingen om Finlands dramatiske historie fra begynnelsen av 1900-tallet og fram til andre verdenskrig. Med den forferdelig blodige borgerkrigen, og med fascismen og kommunismen som står steilt mot hverandre. Og, når det avklares: moderniteten. Byen vokser fram med ny musikk og kunst og jazz og alt som hører til. Samtidig har du gamle klasseskiller i ny form. Det er en rik og flott roman. Westö klarer å holde en bred fortelling oppe, samtidig som han viser oss individer som du føler med og blir interessert i.

Sofi Oksanen: Baby Jane

- Sofi Okanen er en stor forfatter som holder på med voldsomme og kompliserte fortellinger. Men jeg velger Helsingfors-romanen hennes. Dette er ikke en roman  om forandring, som Fagerholms og Westös, men tvert imot et hugg inn i en tid og et miljø, nemlig Helsinki i årene 1995-2000. Handlingen foregår i et lesbisk queer-miljø – i byens undergrunn og i utelivet. Dette er en ganske realistisk kjærlighetsroman om angstmekanismer utenfor kontroll. Det er også en fortelling om to og en tredje person, som knytter forbindelser til filmen om Baby Jane.  Vi får et bilde av Helsingfors og et miljø preget av folk på uføretrygd. De er falt utenfor arbeidslivet og prøver seg med noen bisarre økonomiske transaksjoner , teletorg-tjenester, og forsøker å lage litt business. 

BONUS-TIPS: Pirjo Hassinen: Jordbær i november
- Denne romanen er ikke fra Helsingfors, men den er forankret i kunst-, film- og teatermiljøet der. Pirjo Hassinen ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris da den kom. Hun fanger også noe som er i endring: kommersialisering, kjendiseri, penger, kunst og begjær. Jeg synes Hassinen er i forkant av ting, hun ser ting før vi andre så det.   

Ekstra-bonus: – 3 turist-tips
Ikke nok med bøkene, Birgits Bjercks turist-tips til Helsinki/Helsingfors innfrir, de også. Her får du dem:  1) Restauranten Glasspalasset (gammel busstasjon og funkis-perle på innsiden, perfekt for lunsj i dagslys). 2) Kunstsenteret Kiasma (som for tiden viser afrikansk samtidskunst av høy kvalitet). Og , ikke minst, 3) Kirken i klippen (fantastisk møte mellom klippe, lys og menneskelig utforming). Disse tre stedene ligger for øvrig et steinkast unna hverandre. Vil du vite mer? Ta turen / les boka selv, da vel. 

Bokplakaten lever, midt blant annen egenreklame for film, festivaler og savnede katter. Vi har nå fått tydelige, gule signaler om at Per Kristian Cani og hans marokkanske vers er på farten rundt i Oslo. Se bare på disse postkortene fra destinasjonene Tøyen, Grønland, Grünerløkka lufthavn, Grorud og Stovner. Forøvrig melder den reisende forfatter med stiftemaskin om fin høst i Oslo Øst. I debutsamlingen Atlas reiser Per Kristian Cani atskillig lenger ut av landet. Til Marokko, der vi får høre et og annet om den 20-årige okkupasjonen av Vest-Sahara, og om den reisendes blikk og bilder – som her:

NÅR BLIR TURISTEN EN REISENDE?

Turisten Tom står og selger blekka si på Place des Nations Unies. 
Den er både et atlas og ei dagbok; hvert stoppested tegnet og
besunget. Fyren minner om en replikkveksling, noe fra Bowles,
kan hende The Sheltering Sky: A tourist is someone who thinks
about going home the moment they arrive. Whereas a traveller
might not come back at all.  

Hva er Haruki Murakamis topp tre reisemål, tror du? Finn penn og papir og bytt med en kompis før du sjekker svaret under.

HM: «Øverst har du Boston, Massachusetts, fordi det er den beste byen å kjøpe gode, brukte jazzplater i. Og fordi det er mange fantastiske indiske restauranter i Boston. Og så får du Samuel Adams på fat overalt hvor du går. I tillegg kan du løpe maraton der, som jeg har gjort noen ganger. Når det gjelder Europa er jeg veldig glad i Stockholm i Sverige. Også det på grunn av en veldig god bruktbutikk for plater, og en gang gikk jeg til den butikken tre dager i strekk. Eieren er en fanatisk samler av jazzplater. Og noe litt pussig: på t-bana i Stockholm snakker nesten alle de reisende på mobilene sine. Det er veldig surrealistisk. Og så elsker jeg Sydney i Australia. For selv om mesteparten av folka der går i kjedelige klær, moten er enkel og billig, så er maten og vinen helt utmerket. Så rart! I tillegg er akvariet og dyrehaven i Sydney begge unike og fantastiske. Men ingen gode platebutikker, dessverre.

Forfatter Aasne Linnestå har nettopp vært i Mongolia. Et eventyrlig land, skriver hun til FF, med en oppfordring til alle oss andre om å komme oss av gårde samme vei: «dra dit, befriende/ langt borte som det er, til randen/ av dyr men ikke folk». Aasne byr også på tre fotografisk-lyriske hilsener fra landet som er omgitt av land på alle kanter, og det første (bildet over) er fra Chandemani i Khovdprovinsen, langt mot vest i Mongolia.

*

M o n g o l i a

hvis en fremmed
ikke viser seg

hvor er jeg
da?

*

borte

åpner

- Aasne Linnestå 06/09/11

I neste uke slipper vi Det fryktinngydende, tredje og ugjenkallelig siste installasjon i Stig Sæterbakkens singeltrilogi på Flamme. Nedenfor avgir forfatteren vitnesbyrd om et fryktinngydende syn i en bokhandel på Stureplan.

Etter å ha fått med oss Stoltenbergs tale i domkirken (og holdt rundt hverandre litt), forlater vi hotellrommet, spiser lunsj på nærmeste sushibar og legger veien i en bue gjennom Norrmalm frem til Hedergrens bokhandel på Stureplan, der jeg til min store overraskelse finner Lars Jakobsons Effekter i nyhetshyllen, en samling essays og småstykker, ser det ut til, som jeg ikke har hørt det knyst om skulle komme, URVAL OCH INLEDNING AV JOAN BRAVAIS, og idet Elizabeth stryker forbi bak ryggen på meg, blar jeg frem til forordet og begynner å lese og kjenner kulden bre seg i brystet: «Lars Jakobson var roman- och novellförfattare», en kulde som slår over i svimmelhet når jeg leser overskriften: LARS JAKOBSON (1959–2010), nei, ikke han også! – det er tre dager siden dødsbudskapet nådde meg om Sissel Solbjørg Bjugn, to dager siden 22/7 – men hvorfor har jeg ikke hørt noe, tenker jeg, jeg hadde kontakt med ham sist i desember, altså må han ha dødd like etter, siden det står 2010, herregud, Elizabeth kommer bort til meg, hun skjønner at det er noe, og jeg viser henne de grufulle årstallene i parentesen og sier noe sånt som at jeg ikke kan fatte og begripe at det er sant, og da jeg skal betale for boken, spør jeg ekspeditrisen om hun vet at forfatteren er død, men hun bare trekker på skuldrene etter å ha kikket på boken, har aldri hørt om ham, sier hun, og jeg tenker: og nå er det uansett for sent, og da jeg møter Elizabeth igjen, hun sitter på en benk utenfor bokhandelen og røyker, begynner hun å spørre, og jeg forteller at det siste jeg hørte fra ham var i forbindelse med at jeg sendte ham et eksemplar av Umuligheten av å leve, han fortalte da at han var ca. 2/3 ferdig med en ny roman, bare ventet på the other shoe to drop, som han formulerte det, og mens vi snakker, jeg sitter med boken i hånden, lik en annen gravgave, som på innbrettene av smussomslaget har en opplisting av titler under overskriften BÖCKER AV BESTÅENDE VÄRDE FRÅN ALLA TIDER, faller blikket mitt på en av titlene på innbrett nummer to: Stig Sæterbakken/Umuligheten av å leve, men her står den jo, detter det ut av meg, og jeg viser det til Elizabeth, og ingen av oss skjønner noen ting, den er jo ikke oversatt til svensk, sier Elizabeth, så hvordan kan den figurere i en svensk bokserie ingen av oss heller har hørt om, og så leser jeg det som står nederst på innbrettet, etter titteloversikten: Denna förteckning är avslutad våren 2010, og blir enda mer forvirret, oversikten er altså sluttført våren 2010, et halvt år før Umuligheten av å leve ble utgitt, og like lang tid, må det i så fall være, før Lars døde. Og først da – først da – går det opp for den tregosten av en dødsfiksert at det er fiksjon alt sammen, omslaget, bokserien, forordet – og forordskriveren, høyst sannsynlig – det er Lars som står bak, selvfølgelig er det det, han som har iscenesatt det hele i en helsikes troverdig etterlatte papirer-estetikk, helt ned til det lilla klassikerserieaktige boksnittet. Den kontrafaktiske jævelen. Faen ta ham. Når den tid kommer, vel å merke.

Inspirert av NRKs Hurtigrute-suksess har Rannveig Revhaug sendt oss en reisedokumentar fra Riksvei 3 gjennom Østerdalen – en strekning hun nylig tilbakela i den hensikt å besøke slektninger nordafjells. Her er asfalt, flora og fauna i likelig fordelte porsjoner. Det er nesten så vi kan høre Ragnhild Seltun Fjørtofts mjuke røst i voice-over. Klikk under for å lese.

For øvrig rapporterer Rannveig – kanskje som et knuff i siden til forfatterkollega Riley – at hun så langt i fellesferien har observert «ikke mindre enn tre revevalper ved ulike anledninger på (i) veien til og fra Revhaug på Frosta. Og en elg. Og en fugl som fløy inn i kjøkkenvinduet til farmor på Stjørdal (det gikk bra med fuglen! Farmor ble riktignok nedfor et øyeblikk). For ikke å nevne rådyra, som ødelegger trærne til tante Berit. Og bikkja som alltid stopper og hilser på onkel Tormod. Og katta på verandaen til Marius. Som røyter noe aldeles veldig. Og fiskene som broren min tok med stang og slapp ut igjen fordi de var i minste laget. Alle fem (to sei og ei bleike (tror vi) og to sild). Og nevnte jeg knotten, herrefred, knotten. Og alle menneskene og alle dyra og alle plantene og alle dagene og amen».

Rv3

Mamma som sitter bak rattet og tygger tyggis. Broren min som sover ved siden av meg. Stefaren min som sover ved siden av mamma. Jeg som ser ut av vinduet. Bilen. Som kjører forbi furuskog og furuskog og gårdstun og hestetransport og furuskog. Jokke som synger at alt kan repareres. Bobiler som passerer. Jokke som synger at ingen veit helt hvaremvil eller hvordan dem skal fåretil. Folk som er på jobb. Langs veien. Som graver ut elveleiet. En skjære som sitter. Som sitter på en telefonledning. Tre menn som står og ser utover et jorde. Stefaren min som våkner. Fartsgrensa som er 50. Broren min som sover ved siden av meg. En trailer som passerer i motgående retning. Stefaren min som spiser eple. Jokke som synger at han er feig. Klokka som er fem på ni. Steinene som ligger. Som ligger i skråninga. Jokke som synger at vi er mange som har det sånn. Vannet. Furuskog. Bussholdeplassen og søplebøtta. Fire kabelruller og en container i rødt og grønt. Bjørkeskogen. Gjerdet. Løvtrærne. Vannet som er i ro. Som vaker. Som er i ro. Veien som svinger. Geitrams og hundekjeks. Som står i grøfta. Vannet. Grøfta som er dyp. Husene som er tomme. Som er fraflytta. Bekken. Brua over bekken. Hesten på tunet. Som spiser og står. Bekken. Elva. Jordet. Som er grønt. Gårdsveien som stikker inn i skogen. Skyggene over veien. Broren min som sover ved siden av meg. En kabelrulle som er tom. Jokke som synger at ingen av oss går rundt og speller sjakk. Stefaren min som sier noe til mamma. Mamma som svarer. Som skrur ned musikken. Som skrur musikken opp igjen. Jokke som sier takk for oss. Vannet som er i ro. Bensinstasjonen som er nedlagt. Stefaren min som skrur på radioen. Som tuner inn og forbi DumDum Boys. Jordet som er grønt. Potetåkeren. Broren min som skifter stilling. Som sover. Som strekker seg. Som sover ved siden av meg. Prestekragene som står i grøfta. Vannet som er i bevegelse. Hettemåka som står i fjæra. Fartsgrensa som er 60. Mamma som girer. Countryballaden på radioen. Mamma som demper volumet. Traktoren. Som står stille i en oppkjørsel. Som står i oppkjørselen ved en stasjonsvogn og en bobil. Flaggstanga. Rasteplassen. Lyngen. Trestubbene. Gårdsveien som stikker ned mot vannet. Mosen og lyngen. Veiarbeiderne. Autovernet. Furuskogen. Nedoverbakken som svinger. Postkassestativet. Potetåkeren. Jordebilen foran låven. Jordebilene foran låven. Vedstablene på tunet. Tørkestativet. Stabburet. Geitramsen. Veien over elva. Asfalten. Som er ny. Fjellet som er sprengt bort. Rasteplassen. Furuskogen. Hundekjeks og geitrams som står i grøfta. Broren min som sitter. Som sitter fastspent. Som lener hodet mot vindusruta. Som sover. Klokka som er tre over halv ti. Musikken på radio. Som er på radioen nå. Som avløses av annen musikk. Som avløses av prat. Mose. Furuskog. Flaggstenger med vimpler. Kiosken som selger is. Broren min ved siden av meg. Som strekker seg. Som støtter hodet i hånda. Som sover. Fjellet bak furuskogen. Løvtrærne foran furuskogen. Snaufjellet over furuskogen. Jeg som sitter ved siden av broren min. Som støtter hodet i hånda. Jernbaneskinnene som går langs veien. Hullet i veien. Veiarbeiderne som har pause. Som sitter på en pall i veikanten. Skogen. Grøfta som er dyp. Veien som ligger høyt. Hullene i veien. Humpene. Husene nede i dalen. Hjemmene. Gressplenene. En trailer som står midt i veien. Hestetransporten foran oss. Morgentrafikken som tar seg opp. Broren min ved siden av meg. Som sover med halvåpen munn. Autovernet. Jeg som gjesper. Hyttene langs veien. Musikken på radioen. Hestetransporten som passerer i motgående fil. Nyhetene på radio. Klokka som er ti. Togskinnene langs veien. Gårdstunet. Hamnehagen. Vannet bak skogen. Hyttene langs veien. Autovernet. Postkassestativet. Gårdsveien gjennom skogen. Som stikker mot vannet. Postkassestativet. Autovernet. To biler som passerer i motsatt kjøreretning. Hytta i dalen. Bilen foran oss. Vannet og demningen. Vedstablene på tunet foran huset. Togskinnene som svinger av fra veien. Gårdsveien ned mot tomta. Huset som ikke er ferdig. Jeg som spiser eple. Snuplassen i veikanten. Lastebilen som passerer. Gårdsveien til huset. Hengebjørkalléen. Geitrams. Furuskog. Jernbaneskinnene som går parallelt med veien. Varselskiltet som gjør oppmerksom på sauer i veien. Vannet i elva. Som vaker. Som ikke vaker. Som er i ro. Som beveger seg. Bygda. Bak skogen. I dalen. Under fjellet. Ved vannet. Som er i ro. Som vaker. Trelastforretningen. Geitrams. Hundekjeks. Jordene. Åkrene. Åkervikke. Som står i skråninga. Som er lilla. Broren min. Som lar hodet henge. Som sover. Mamma som sier noe. Stefaren min som ser ut av bilvinduet. Høyballene langs veien. Reklamebanneret for billig propan. Bilen som stanser ved en bensinstasjon. Broren min ved siden av meg. Som våkner. Som holder rundt puta. Som løsner setebeltet. Som holder rundt puta. Som sovner. Jeg som går ut av bilen. Mamma som tar på jakka. Stefaren min som bærer en termos. Jeg som går bak stefaren min. Broren min som blir sittende. Som sover. Dører som slamrer. Kaffepausen som er over. Broren min som er våken. Som putter en tyggis i munnen. Som sovner med tyggegummien i munnen. Mamma og stefaren min som har byttet plass. Gårdsveien som snor seg opp mot fjellet. Skigarden langs tunet. Tre parkerte lastebiler ved en stabel paller. Bonden som gjødsler. Plank som ligger i en haug på gårdsplassen bak et uthus. Løvtrærne. Vannet. Sivet langs vannet som er i ro. Bonden. Som reparerer traktoren. Som står på jordet. Gårdene som ligger i skråninga. Gjørma som har traktorspor. Gresset som er slått. Som ligger og tørker. Bonden som slår gresset. Varselskiltet som advarer mot kryssende elg. Høyballene på jordet langs veien. Som ligger på rekke. Snuplassen langs veien. Stefaren min som sitter bak rattet. Som spiser hvitløkspølse. Mamma som leser en avis. Broren min som hviler hodet på puta. Som lukker øynene. Gresset. Som tørker på enga. Bussholdeplassen. Spaden som står i jorda. Radioen. Belinda Carlisle. Mamma som blar om. Elva. Som er lav. Bygda. Gårdene som ligger i skråninga. Kyra som står ute. Som spiser og står og vifter med halene. Som står i innhegninga. Kyra som står sammen. Bussholdeplassen. Ståltrådgjerdet. Porten i gjerdet. Blåbærlyngen. Veien som svinger. Gården. Lekeplassen. Lekene. Huskestativet. Badebassenget. Trampolina. Som er tom. Veien som svinger. Kyra som står. Som vifter vekk fluer med halen. Løvtrær. Kratt. Snuplassen ved veien. Elva. Som stryker over stein. Gran. Høyballer. Som ligger utover jordet. Elva som ligger bak. Granskogen. Sammen med furu og løvtrær. Trær. Trærne. Veien som går langs trærne. Skigarden som har falt sammen. Fartsgrensa som er 50. Traktorene. Husene. Høyballene. Elva. Raps. Motorsyklistene i skyggen. Som står på rasteplassen. Som spiser. Pukkverket ved veien. Bekken som ligger i rør. Rørene som er rustne. Vedstablene med bølgeblikk. Jordebilene på parkeringsplassen. Kabelrullene som er tomme. To tomme kabelruller på parkeringsplassen. Veien rett fram. Los del Rio. Som er på radioen. Bussholdeplassen. Gjerdet. Som postkassene henger på. Snuplassen. Hundekjeks og smørblomst som vokser i grøfta. Piggtrådgjerdet. Enga. Ugress. Salg av fiskekort. Gårdsplassen med grus. Gjerdet rundt. Veiarbeid. Hundekjeks. Smørblomst. Veiarbeiderne som har pause. Som sitter i lyngen. Ledebilen som står stille. Rasteplassen. Som har huskestativ. Vannet. Sivet som er i ro. Lyngen. Myra. Bussholdeplassen. Postkassene. Som står ved gårdsveien. Som stikker inn og opp. Broren min. Som sover med åpen munn. Som sitter ved siden av meg. Kyra som ligger. Ser og ligger. Einer. Geitrams. Jahn Teigen som synger. Broren min med åpen munn. Postbilen som står på tomgang. Lastebilene som er parkert. Elva som er lav. Porten som er stengt. Veien som er privat. Postkassene på stativet. Høyballene. Trestammene. Trekronene. Mosen. Skifer. Fjellet. Fossen. Benken på rasteplassen. Fjellveggen. Fjellveggen. Lyngen. Veien som svinger. Jeg som er uvel. Bussholdeplassen. Nelly Furtado. Som synger på radioen. Rognetrærne. Elva. Gjerdet som fører strøm. Gresset som tørker. Gårdene som ligger i skråninga. På flata. Snøflekk i fjellet. Snøflekken som ligger oppe i fjellet. Den andre snøflekken som ligger oppe i fjellet. Stavkirka. Fotballbaner. Tre fotballbaner. Fjellet. Bussholdeplassen. Broren min med øynene igjen og armene i kors. Som sover. Tuntreet. Som står der. Flaggstanga. Kyra. Som spiser og går. Campingplassen. Ved elva. Som er lav. Bobilen foran oss. Kråka som går på jordet. Snøflekkene på fjellet. Bjørka. Sauene. Som spiser. Som står og går og spiser. Elva. Enga. Siloen. Høyballene. Snuplassen. Bilen som står parkert på snuplassen. Stefaren min som spiser hvitløkspølse. Broren min ved siden av meg. Som sover. Fartsgrensa som er 70. Klokka som er fem på tolv. Veien som svinger. Bobilene foran oss. Gården med gårdsplassen. Pallene som ligger i stabler. Elva som ligger langt nede. Veien som ligger høyt. Fjellveggen. Vannet som renner ned over fjellveggen. Sikkerhetsnettet over vannet som renner over fjellveggen. Vannet som renner. Stefaren min som stiller inn radiofrekvensen. Nyheter. Tømmer og pukk langs veien. Tre og stein. Tømmer. Markblomster. Traktorene på jordet. Traktorspor. Husene langs veien. Røde. Gule. Hvite. Stabbur. Bensinstasjonen som er nedlagt. Fjellet. Snøen på fjellet. Bussholdeplassen. Geitrams. Rognetrær. Flaggstanga med vimpel. Campingvogna på parkeringsplassen. Ståltrådgjerdet. Lyng. Jernbaneskinnene som ligger langs skogen. Som ligger langs veien. Mamma og jeg som ler av noe. Broren min som våkner. Broren min som sier hæ. Broren min. Som ser på meg. Som lukker øynene. Som sover videre. Paul Simon som synger. Jeg som er uvel. Jordene. Åkrene. Gårdene. Høyballene. Husene. Hyttene. Lyngen. Bobilene. Fløytesolo. Trestubbene. Tjernet ved veien. Veien som svinger. Doesn’t speak language, holds no currency. Som Paul Simon synger. Autovernet. Bringebærbusker. Politiet som stanser biler. Som stanser oss. Som minner oss på at vi må sove. Som sier at folk sovner bak rattet. Broren min som våkner. Som ser rett fram. Bilen. Som kjører videre. Som stanser ved en bensinstasjon. Vi. Som går ut og inn av bilen. Som kjører videre. Vannet. Flytebrygga. Barna som bader. Broren min ved siden av meg. Som spiser is. Campingplassen. Gresset som er slått. Som tørker. Sauene som går. Som står. Hus. Som er røde og grå. Hestetransporten som passerer i motsatt retning. Kua og kalven som står. Postkassestativet ved veien. Broren min som sitter ved siden av meg. Som drikker iste. Veien som svinger. Høyballene som ligger. Skjulet. Bølgeblikktak. Staur. Ståltråd. Høyballer. Husene. Som er gule. Brune. Grå. Hvite. Markjordbær. Plenene. Som er nyklipte. Campingplassen. Lekeplassen på campingplassen. Trampoliner. Barn som hopper på trampoliner. Gangbrua over veien. Togskinnene på andre siden av elva. Autovernet. Fjellveggen. Løvskogen. Snuplassen. Fiskeplassen. Nedoverbakken. Mannen utenfor huset. Som sitter i en stol. Huset som er gult. Misjonshuset som er oransje. Parkeringsplassen. Campingvognene på parkeringsplassen. Kyra som spiser. Står og spiser. Vifter med halen. Grantrær. Elv. Veien som svinger. Bregner. Bregner. Bregnene. Marisko. Geitrams. Hundekjeks. Bregner. Fjellveggen. Veien som svinger. Radiofrekvensen. Bobilene som står stille. Turistene som raster langs veien. Radioen. Som trivs best i öppna landskåp. Bobilen. Gresset. Som er nyslått. Som tørker. Vill jag bo. Huset i skogen. Bussholdeplassen. Veien som svinger. Postkassestativet som står ved veien. Grusveien. Som er bratt. Traktoren på tunet. Husene i skråninga. Høyballene. Flaggstanga. Bussholdeplassen. Fjellveggen. Heiskrana og gravemaskina. Geitrams. Hus i skråninga. Bensinstasjonen som er åpen. Elva. Jernbanen. Fjell. Mamma og stefaren min. Broren min som støtter hodet mot puta. Som ser ut av vinduet. Som er våken. Autovernet på begge sider av veien. Som svinger. Som går inn i en tunnel. Som går ut av en tunnel. Hesje. Traktor. Vedstabel under bølgeblikk. Broren min som sukker. Hesje. Hesjer. Traktorer. Vedstabler med presenning. Hest. Som står. Høyballene. Rasteplass. Bobilene på rasteplassen. Broren min som spør meg om noe. Jeg som svarer. Høyballer på rekke. I stabler. Husene i skråninga. Fjellveggen og skogen og autovernet og geitramsen og mamma som girer. Høyballer og høyballer og togskinnene og Bruce Springsteen. Bussholdeplassen. Kyra. Hesjene. Togskinnene. Kornåker. Hvete. Hveteåker. Åkre. Potetåkre. Traktorer. Bygda. Broren min som spør meg om noe. Jeg som holder fram hånda. Lakris og vingummi. Som jeg spiser. Hvete. Høyballer. Potetåkre. Postkassestativ. Vedstabler. Kyr. Som står. Kyr som ligger. Hveteåkre. Togskinner. Autovern. Potetåkeren. Kyr. Som er hvite. Som ligger. Myr. Iris. Som vokser i myra. Som er gul. Åkre. Høyballene. Hester. Campingvogna på parkeringsplassen. Vimpelen i flaggstanga. Kløverenga. Marisko. Høyballer på rekke. Fartsgrensa som er 70. Kornåkre. Hundekjeks. Hvete. Rug. Bebyggelsen. Som er tettere. Høyballene som ligger i stabler. Som ligger langs veien. Kløverenga. Mamma som sover. Veien som går rett fram. Som har fire felter. Som går inn og ut av byen. Biler. Som fletter seg inn foran oss. Støyskjerm. Fabrikkpiper. Industribygg. Løvskog. Busser. Boligblokker. Bilforhandlere. Parkeringsplass. Bilforhandlere. Bilforhandlerne. Gravemaskina ved veien. Veiarbeideren som sitter i styrhuset. Veiarbeideren som arbeider. Geitramsen. Parkeringsplassene. Plenene som er nyklipte. Bensinstasjonene og bilforhandlerne. Varehus og brakker. Trafikkmaskiner. Støyskjermene. Autovernet. Asfalten. Brua over veien. Bussholdeplassen. Kirke. Fjord. Heiskraner. Bilforhandlerne. Fjord. Fjorden. Tunnel. Fjorden. Skogen. Fjorden. Fjellet. Tunnel. Åkre. Hvete. Geitrams. Tunnel. Skogen. Brua. Elva. Gårdene. Husene. Hundekjeks. Fartsgrensa som er 80. Tunnel. Brannslukningsapparat. Nødtelefon. Broren min. Som skriver meldinger. Som surfer på mobilen. Som spiller dataspill. Mamma som legger hodet bakover. Tunnelen som svinger. Fjorden. Som er blå. Som er i ro. Husene på flata. Flyplass. Gravemaskiner. Brakker. Tunneler. Gravemaskiner. Veiarbeid. Gravemaskin og lastebil. Stein. Tunnel. Bilforhandleren. Stefaren min som sitter bak rattet. Gravemaskina som står stille. Fotballbanen som er tom. Asfalten. Som er ny. Høyballene som ligger på rekke langs veien. Gresset som er nyslått. Som skal tørke. Som tørker. Huskestativene som står tomme. Geitramsen. Hveteåkrene. Låvene. Som er røde. Bobilen som kjører forbi. Fjellet. Som står og står. Løvetann. Togskinner. Jernbanelinja som svinger vekk fra veien. Trampolina som er tom. Kirka. Mamma. Som setter på Bjørn Afzelius. Broren min som hører på musikk på mobilen. Som lukker øynene. Som sover. Fjorden. Mamma som ser ut av vinduet. Som ser på vannet. Varebilen foran oss. Som er rød. Toglinja. Fjorden. Fjæra. Berg. Autovernet. Andunger på vannet. Som er i ro. Båter som ligger i fjæra. Tang. Som ligger over stein. Som ligger i fjæra. Veien som svinger. Biler i motgående retning. Som passerer. Naust i fjæra. Naust som er røde. Grå. Campingplassen. Bobilen. Strandmøbler utenfor bobilen. Hesjene. Som tørker. Granskogen. Togskinnene som svinger parallelt med veien. Lyngen og jernbanelinja. Autovernet og snuplassen. Broren min som sover ved siden av meg. Høyballene som ligger i stabler på jordet. Som ligger på jordet. Vedstablene med netting rundt. Båten. Brannbilen på gårdstunet. Flaggstenger. Bussholdeplassene. Vedstablene. Pallene. Gårdsveiene. Høyballene. Fjellet. Asfalten. Som er gammel. Autovernet. Turistinformasjonen. Strømmastene. Togskinnene. Bensinstasjonen som er åpen. Som selger moreller. Samfunnshuset. Trafokioskene. Som er røde. Katta som lunter over gårdsplassen. Postkassestativ. Postkassene. Som henger ved siden av hverandre. Jordbæråkeren. Fotballbanen. Samvirkelaget. Granskogen. Høyballene. Tunnelen. Fjorden. Naustet som er rødt. Sivet. Skogen. Bjørka. Løvetanna. Postkassene. Fjæra. Bussholdeplassen. Busskuret. Grantrærne. Tunnelen. Fjære. Fjord. Som er i ro. Båtene. Som ligger ved brygga. Fjorden. Autovernet. Fjellet. Broren min som lukker øynene. Som knytter nevene. Pukkverket. Fjorden. Snuplassen ved veien. Trekronene. Postkassene. Fjorden. Åkrene. Hvete. Hagemøblene. Familien. Som sitter i hagen. Flaggstanga. Vimpelen. Gjerdet. Strømmen i gjerdet. Kyra som ligger og står. Stabler med ved. Gravemaskiner. Campingplassen. Campingvognene. Båtene. Båten på fjorden. Båtplassen. Fjæra. Bobilene. Campingvognene. Bilene. Som står. Sykkelen. Som står på gårdsplassen. Potetåkrene. Postkassene. Potetene. Potetåkrene. Fjorden. Potetåkrene. Bensinstasjonen. Bussholdeplassen. Potetåkrene. Bakeriet. Samvirkelaget. Som er nedlagt. Brannstasjonen. Gartneriet. Måkene. Vannsprederne. Fjæra. Potetåkrene. Naustene. Postkassene. Bilen. Som kjører gårdsveien helt inn. Som er framme.

De seks andre mennene i litt håpløse dresser går alle av på Hamar. Bretter avisene og PCene sine sammen. Finner bagasjen. Lager nesten ikke lyd. Et lite nikk. Farvel. Resten av turen til Lillehammer og Norsk Litteraturfestival er det bare Virginia Woolf og meg. Hun sier: «It seems as If I succeed nowhere. Yet, I’m glad to find, I have acquired a little philosophy. It amounts to a sense of freedom. I write what I like writing and there’s an end on it.» Den tar vi med oss videre når toget er framme om tolv minutter.

På mandag formiddag dro Linn Strømsborg fra Gamlebyen i Oslo til Karasjok for å snakke med ungdommer på Samisk Videregående der oppe. Snakke om Roskilde (2009) og det så vidt igangsatte forfatterlivet hennes. «Det kommer til å bli bra folk,» skriver hun i reisebrevet sitt, «jeg ser det på dem.»

SÅ, KARASJOK: buss med fjernlysene på om kvelden fra Lakselv flyplass til Rica Hotell Karasjok, det ser ut som at det er midt på natta, men klokka er bare sju, bussen kjører rett fram, mellom trærne, bare skog så langt øyet kan se, og det er jo ikke så langt, bare så langt fjernlysene rekker, jeg får rom nummer 19 (de har hoppa over rom nummer 13, jeg lette etter det, men fant det ikke), to senger (en brukt som klesskap/bag-plassering), TV (jeg så Brødre på NRK1), vinduer (jeg trakk for), badekar (jeg tok et bad, det er kjedelig å bade), gikk en tur til Rema 1000 (kjøpte sjokolade og bokscola), stoppa opp midt i skogen på vei tilbake til hotellet (fem minutter unna Rema 1000), pusta dypt inn (det var så kaldt at jeg frøys i lungene), kikka opp og så nordlys (ok, ikke sånt turkist, ordentlig nordlys, men en antydning til nordlys, det ligna på tåke, men det var ikke tåke, det var nordlys, det var det), kom meg innendørs, så en dårlig film, sovna.

Dagen etterpå står jeg på Samisk Videregående i Karasjok foran 15-20 17-åringer som smiler til meg, og så begynner jeg forsiktig å prate om boka mi, de spør meg om jeg drar aleine på Roskilde, jeg sier nei, forteller om å dra i en liten gjeng, og at Roskilde ikke er farlig, at det er fullt av nye kompiser der, de spør hva man gjør på dagen på festivaler, jeg sier at man kan gå på kino, skate, ligge på gresset, en av guttene ler og sier at man sikkert bare er bakfull, jeg spør om noen av dem har vært der, men det har de ikke, de har vært på Midnattsrocken og Riddu, Riddu, de spør om det er aldersgrense på Roskilde, og jeg sier nei, og en annen gutt sier at han vil på klassetur til Danmark. Så prater vi om skriving og skrivetips, de spør om jeg noen gang får skrivesperre, og jeg sier JA, og de ler, de spør om hvordan man får en god idé, og jeg sier at jeg ikke aner hvordan, men at alt er en idé, det er bare å skrive om noe man liker, så går det sikkert bra. Mitt eneste ordentlige tips til dere er å lese bøker, sier jeg. Det finnes like mange måter å skrive på som det finnes bøker der ute i hyllene. De spør om jeg jobber på ARK bokhandel etter å ha snoka på facebook-profilen min, og jeg sier ja. De spør om jeg liker Karasjok, og jeg sier ja. De finner bloggen min og sier at «The funeral» er en fin låt. De sier at de leser Twilight og Ringenes herre, en sier han leser Dostojevskij og de er en fin gjeng som er litt mer opptatt av Facebook enn av forfattere og bøker, men det var jeg også da jeg var 17. De kommer til å bli bra folk, jeg ser det på dem.

Jeg tar propellfly fra Lakselv noen timer senere, de høylytte, skranglete, dirrende småflyene fra Widerøe som gjør at jeg sitter med dødsangst og stirrer på propellbladene, tenker at de kutter flyene, og meg, i to, om de løsner, men jeg lander trygt i Tromsø, og jeg rekker flyet hjem. Jeg leser ut A fraction of the whole av Steve Toltz, tenker at Mack-øl ikke er veldig godt, men at reinsdyrskav er fantastisk godt, er sliten og mister toget til Oslo S, gir bort billetten min og kjøper en ny til flytoget, går hjemover etter å ha rukket trikken, ser opp på himmelen og synes det er rart at jeg i går på samme tid sto i mer enn tjue minus og så opp på nordlyset, mens jeg nå står i samme, gamle nabolag og ser på de samme, gamle stjernene.

Linn Strømsborg

Sist lørdag tok Flamme Forlag den korte togturen til Moss og smått famøse House of Foundation for å presentere de fleste av årets ordinære skjønnlitterære utgivelser. Ta seg en titt!

«London loves», sang Blur på nittitallet en gang. Elsker hva da? The mystery of a speeding car. The misery of a speeding heart. Blant annet. Sist helg ble også bokaktuelle Audun Mortensen og Paal Bjelke Andersen omfavnet av Londons rause kjærlighet, da de sammen med Jenny Hval og Endre Ruset holdt opplesning ved kulturhuset The Rich Mix i Shoreditch. Arrangør var magasinet 3:AM (som tidligere har intervjuet Audun her). Delaktig var også The Knives Forks and Spoons Press, som i anledning norgesbesøket hadde satt sammen et oransje, noe skeivstifta, men likefullt sjarmerende hefte titulert «Ny poesi», inneholdende poetiske samarbeid mellom det norske assemblée og de britiske poetene Jeff Hilson, Sean Bonney, Agnes Lehoczky og Sam Riviere. Jevnt over svært interessante saker.

Utdrag fra Flamme-forfatterens opplesninger kan sees ovenfor. Begge presenterer ferskvare: Auduns tekster er til dels skrevet samme dag opplesningen ble holdt; Paal leser (deler av) «To bilder av en rose i mørket – lyrisk dikt», som figurerer i hans debutsamling Dugnad (slippes på Flamme 14. oktober). Videoens førstespråk er, som dere skjønner, engelsk.