John Keats. John Keats. John Keats. Stor poet, ja. En av de største. Men enda bedre brevskriver. Og for bare noen dager siden var han innom Flammes små lokaler i Hesselbergs gate med en bunke sammenknyttede adressert Fanny Brawne. Jenta hans. Brev. Kjærlighetsbrev. Fra den gang da. Til singelserien. John Keats som boksingel, ja. John Keats som brevskriver. Om ikke lenge. Det blir knall. Les utdrag under.

Les mer » 

Han ga Patricia Hearst en skuespillerkarriere: greit nok. Han gjorde Ricki Lake til kjendis: ikke greit. Til gjengjeld har John Waters forsynt oss med kultklassikere som Mondo Trasho og Pink Flamingos, og generelt vært til berikelse med sin skarpe tunge og sytrådtynne mustasje. La oss høre hvordan han analyserer følgende replikk fra Dennis Coopers roman Try:

«If you really loved me» — Ziggy slugs (henvendt til adoptivfaren sin) — «you wouldn’t rim me while I’m crying.»

JW: Well, that’s a loaded sentence. A simple sentence, too, that packs such a wallop. Cooper’s books aren’t long, but they’re incredibly full and dense, in a wonderful way, in a way that you gasp for air, after even a chapter, if you’re lucky enough to have a chapter when you can put it down and take a breather, because your senses, some of them, are completely reeling, but that’s what you want when you pick up a book. I guess some people just are not prepared for it. There isn’t anything like it. And to read them you have to be brave, and adventuresome, certainly, and take a chance.

Og da blir spørsmålet: Tar du sjansen? Den byr seg nemlig fredag 6/6. Da slipper vi boksingelen JFK jr. — Dennis Coopers vesle diktkrans om den villfarne sønnen til USAs 35. president. I mellomtida kan du lese resten av Leora Levs intervju med John Waters i boka Enter at Your Own Risk, eventuelt her.

So much time and so little to do. Wait a minute. Strike that. Reverse it. Sier Willy Wonka et sted i sjokoladeboka til småskumle Roald Dahl. Og alle som har lest den (eller sett filmen) vet at Willy er en revolusjonær revolusjonær. En opprører i opprør mot opprøret. En radikaler hvis våpen er ord, sang og sjokolade. Ganske imponerende derfor av det ellers svært så lite imponerende tivoliet som siste uka har okkupert Flammes nabopark Birkelunden, at Willy Wonka, som en hilsen til oss får vi tro, er blitt erstatta av Kjartan Fløgstad. For det er Kjartan på veggen der, er det ikke? Den norske samtidslitteraturens revolusjonære revolusjonær? Er det ikke det? Joda. Det er det. Kokkelua lurer ingen. Så hei, Kjartan! Kjekt å se deg!