Pål Angelskår skal gifte seg i sommer, hva med deg? Blir det backpacking? Familegjenforening? Eksil i de sveitsiske alper? Uansett hva og hvor det skjer, må du først få med deg debutsamlinga til Pål: I sommer skal jeg gifte meg med Cecilie. Som altså er ei helt sann setning og noe i nærheten av en dokumentarisk tittel. Boka lanseres på Internasjonalen, torsdag, 28. april. Dit kommer det et par veldig kule musikalske gjester for å hylle Pål, kanskje en poet eller to, og så skal hovedpersonen lese egne dikt for første gang. Nå er det slutt på den tida da han kunne gjemme seg midt i et band. Så kryss av i kalenderen og hjertelig velkommen til Youngstorget like over påske.

HVA SKJER, SA DU? Vi lanserer Pål Angelskårs debutbok.
HVOR DA? Internasjonalen, Youngstorget, Oslo sentrum.
OG NÅR? Torsdag, 28. april, dørene åpner 19:00.
PÅ PROGRAMMET: Pop og poesi, Pål leser og et par kompiser av Pål spiller.

Les mer » 

I mårra gir vi ut romanen Yarden, skrevet av svenske Kristian Lundberg. Ei bok om å jobbe som timearbeider på havna i Malmö. Ei selvbiografisk beretning om å gå fra å være poet med hatten full av gratis lunsjer, til kroppsarbeider uten rettigheter og uten sikkerhet. Her snakker vi med Jonas Bals, ombudsmann for baltiske bygningsarbeidere i Fellesforbundet, om Yarden, og han trekker blant mye annet fram bokas terapeutiske verdi, da den viser at vi «ikke er alene om å oppleve avmakt, sinne og klassehat».

FF: Hva syns du om romanen?
JB: Den er først og fremst utrolig bra skrevet, men i tillegg er det også en svært viktig bok. Den gir stemme og språk til noen erfaringer som sjelden fanges opp i den lesende og diskuterende offentligheten, ettersom den offentligheten ofte er fullstendig adskilt fra arbeidslivet. Og det er snakk om et arbeidsliv som har forandra seg dramatisk de siste årene. Kristian Lundberg beskriver disse forandringene bedre enn noen andre jeg har lest. Det er jo dessverre sjelden slik at de som gjør seg denne type erfaringer er i stand til å skrive om det, og de som gjør det, dykker gjerne ned i denne virkeligheten for en kort stund, som del av et journalistisk prosjekt. Det man går glipp av med en sånn Walraff-metode, er opplevelsen av hvordan arbeidsvilkårene også virker tilbake på resten av livet ditt: Hvordan mangelen på makt over arbeidshverdagen gjør deg maktesløs i forhold til familie- og hverdagsliv, og ofte gjør deg depressiv og sjuk. Jeg kjenner selv mange som opplever dette, både blant kompiser og medlemmer av fagforeninga, men det er ikke snakk om at noen av dem har overskuddet som trengs for å formidle historien på en måte som er forståelig for de skravlende klasser. Dét tror jeg imidlertid Lundberg har klart.

Les mer » 

Hvordan organisere en bokhylle? Lisa og Sean Ohlenkamp ser ut til å ha prøvd de fleste varianter, men endte opp med det desidert dummeste alternativet: bokryggene inn mot veggen, og en kombinasjon av vertikalt og horisontalt hvileleie. Folk som legger bøker med magen ned, burde snarest få sine biblioteklånekort inndratt.

For øvrig: Er det gode, gamle Billy vi skuer, i modell bøk? Hylleavstanden antyder at ekteparet Ohlenkamp er rikeligere utstyrt med design-/formgivingskapital enn litterær kapital. Autentiske boknerder vet at høyden pr. hyllerad ikke skal overstige 24 cm., også kjent som «Castro-standarden».

Flammes vårliste er omsider offentliggjort. Vi markerte begivenheten ved å invitere til pressekonferanse m. nøktern servering («varme kinamåltider», dørlevert, ledsaget av polets sureste hvitvin, forhåndsinnkjøpt). Dessverre ble det ikke plass til presse. Sent fredag kveld, etter et adekvat antall forleggertaler, tostemt sang til relevante YouTube-klipp og konsum av nevnte smorgasbord, ble så vårens viktigste titler knastet inn og publisert via en ny underside kalt «Kalender». (Tilstelningen er ennå ikke evaluert internt, men se ikke bort fra at alle våre listelanseringer vil følge denne modellen fra nå av.)

Mulige nyhetspoenger relatert til vårlista: Kristian Lundberg drar en «ufrivillig walraff». Mette Karlsvik besøker Island i «år null». Pål Angelskår legger vekk gitaren. Audun Mortensen hedrer avdød r’n'b-stjerne. Monica Isakstuen bryter seg inn på FM-båndet. Victoria Durnak utgir filmmanus forkledd som roman. Susanne Christensen utgir h-bombe forkledd som essaysamling. Eller noe! Til pressen: Ring oss hvis dette var forvirrende.

Like oppunder jul ble medlemmer av Flammes singelklubb traktert med to riktige lekkerbiskener: nye boksingler fra Victoria Durnak og Stig Sæterbakken. Singlene er nå tilgjengelige for bermen. Titlene: henholdsvis Så Berlin og Umuligheten av å leve. Førstnevnte er en slags reiseguide til Berlin, skrevet på det paradoksale premiss at jeg- og hovedpersonen aldri kommer seg til Berlin. Den tyske hovedstaden oppleves best fra København, viser det seg. Underveis lærer vi et og annet om bl.a. køkultur, tysk smalltalk og intertemporal makroøkonomi.

Stig Sæterbakken, på sin side, har skrevet en såkalt frittstående oppfølger til essaysingelen Ja. Nei. Ja (som nylig fikk et prosaistisk motsvar, forresten, i Frank Landes Vinglefitte). Forfatterens kritiske selvgranskning fortsetter, denne gang med fokus på hans uhelbredelige Unfähighet vis-à-vis voksenlivets realiteter. Dette har vi ventet lenge på, Stig! (Samme sier vel kona di.) Som seg hør og bør i en tekst om det puerile, avlegges tenkere som Blanchot, Gombrowicz, Kafka og Kierkegaard visitter underveis. Vi får også høre at Sæterbakkens siste essaysamling egentlig skulle hatt tittelen Tiss og bæsj – og «det verste er at det ville vært dekkende».

Søndag = jul på TVen.

Som Warren Beatty uttrykker det i In bed with Madonna: «What point is there of existing off-camera?» Annerledes formulert: Hvis en poesiopplesning ikke fanges på film – har den i det hele tatt funnet sted? Man kan bli filosofisk av mindre! Så nå. Poenget var å gjøre leserne oppmerksom på Rom 602, live-versjonen av Bård Torgersens hei horunger, innspilt før/under den smått kontroversielle lanseringen på Hotel Continental 23. april i år. Dvd-en inneholder fem sekvenser fra boka, samlet spilletid 32 minutter, samt en remiks ved Audun Mortensen.

Torgersens bed-in på Continental handlet «rett og slett om å finne alternative kanaler for salg av bøker», hevdet en innsender i Vinduet nr. 3/2010. Mon tro hva vedkommende vil mene om nærværende SPIN OFF-PRODUKT? Vårt siste salgstriks kommer her: Hvis du bestiller hei horunger innen 24/12, får du dvd-en på kjøpet. Bare skriv inn «pluss dvd» i kommentarfeltet.

Vår første filmproduksjon slippes i neste uke. Kun 100 eksemplarer! Og hør: Fram til julaften – eller «så langt beholdningen rekker» – får du dvd-en på kjøpet ved bestilling av hei horunger her fra nettsida. Bare skriv «pluss dvd» i kommentarfeltet før du trykker på send.

To nye boksingler er i skrivende stund på vei ut til abonnenter og bokhandler: Frank Landes Vinglefitte og Niels Fredrik Dahls Norsholmen. Begge rommer små sensasjoner: Lande har skrevet et slags motsvar – i fiksjonsform – til Stig Sæterbakkens essay Ja. Nei. Ja, publisert i samme serie for drøyt halvannet år siden. Dahl, på sin side, er tilbake med nye dikt etter en elleve år lang poesipause. Og, tro oss: Han skriver finere vers enn noen gang.

Skynda att läsa! Høsten er lang, kunsten er kort.

Alvin Straight kjørte tvers over Iowa på en gressklipper. I denne videoen kjører Rød Stær fra Grønland til Enerhaugen på en elektrisk rullestol. Ikke riktig den samme avstanden, men en prestasjon like fullt. «All because they miss The Beatles, all because they want a ‘magical mystery tour’», heter det i presseskrivet. Den akkompagnerende låta inngår på en Lasse Marhaug-kuratert dobbeltkassett lansert i forbindelse med utstillingen «Kassett» på Lydgalleriet i Bergen. Les mer om utstillingen her.