Format: 150×220 mm (portrait). Binding: trådheftet. Kapitelbånd: 999 svart. Cover: Standard coated. Farger: 4+0 CMYK. Folie: Blank PP-folie på hele omslaget. Rygg (halvbind): Brillianta Calandré 34070. For + baksats: Colorit 29 Dark Red (120 g). Materie: Munken Premium Cream 1,3 (100 g). Antall sider: 328. Farger: 1+1 black.
Arkiv for kategorien "Nyheter"
Dagen vår er stort sett den samme uten VG, men unntak finnes. I dag har f.eks. Tone Huse, forfatter av Tøyengata, skrevet en fet kronikk om gentrifisering på side 46–47. Hovedpoengene, oppsummert av VGs desk i fyndige bluppepunkter: «Oslos politikere har skylden for ghettoene i byen. Bydeler i indre øst er bevisst gjort populære blant ressurssterke. Billigere boliger kunne ha vernet folk med lav inntekt fra å fortrenes eller stenges ute.» Vi kan røpe av byrådsleder Stian Berger Røsland får så hatten passer.
Tones bok blir forresten grundig anmeldt i dagens Morgenblad – med høyst fordelaktig utfall: Tøyengata er «eit smart, perspektivrikt og spanande bidrag i debatten om Oslo», ifølge doktorgradsstipendiat Even Smith Wergeland.
Det er aldri for tidlig å begynne nedjogginga: I boksingelen Etter mesterskapet skriver benkesliter Lars Saabye Christensen om fotball generelt og VM – og slutten på VM – spesielt. Hør forfatteren lese høyt fra singelen på Litteraturhuset onsdag 7/7 kl. 19.30, like før semifinalen Tyskland–Spania.
OBS! Fram til avspark for VM-finalen førstkommende søndag gir to gule et rabattert rødt. Det betyr: Bestiller du tre eks. av Etter mesterskapet her fra nettsida, får du to gule til kr. 75,- og én rød til halv pris, til sammen kr. 187,50. Med mindre FIFA har innvendinger, begynner vi utsendingene så snart fløyta går.
Sjekk også teaser #1. Auduns mange sideprosjekter er omsider samlet på én adresse: audunmortensen.com.
Flammes diktdebutant av våren, Victoria Durnak (20), gir deg en aldri så liten guide til nabolaget sitt på Hornstull i Stockholm, hvor den kanskje uvanlig stedfaste, men like fullt tidløse, debuteboka hennes, Stockholm sier, i stor grad utspiller seg. Svømmehallen forsvant dessverre i klippen, det samme gjorde ICA-butikken og et eller annet middelaldersk vertshus hvor Victoria var veldig betatt av forkleene til de ansatte, men kinoen klarte seg, og leiligheta, og kafeen (CopaCabana) hvor poeten har skrevet mange av sine dikt. Og ikke la dere forvirre av det tilsynelatende vinterlige i disse bildene, svenskene har som kjent alltid brukt lang tid på å tø opp.
Victoria skal forresten delta på debutantkvelden på Mono onsdag, samt lansere Stockholm sier på Deichmanske bibliotek, filial Grünerløkka, tidlig fredag kveld. Hjertelig velkommen begge steder!
Sjekk også katalogen de av dere som lurer på å kjøpe boka.
Det var NRK Sogn og Fjordane som sa det, at fylket nå har fått sin egen Knaus, og at hun heter Anne Viken. Fordi Anne Viken har skrevet en boksingel på Flamme hvor hun legger ut om flere av sine eks-kjærester. Tre for å være nøyaktig. Bare at det ikke er biografisk, svarer Anne Viken. Det er bare dikt. Er det, spør NRK Sogn og Fjordane, er det ingen av eksene dine som vil føle seg truffet? «Nei,» sier Anne Viken, «kanskje én.» Boksingelen heter XXX, men er skuffende lite pornografisk (for de som ble skuffet av det), tittelen viser heller til den gamle X’e ut-praksisen som dem av oss som har skrevet på gamle skrivemaskiner uten rettebånd sikkert husker. Vi brukte store X’er til retting og et avsnitt kunne fort se sånn ut:
Anne Viken har XXX skrevet en XXXXXXXXXXXXXXXXXX morsom og XXXXXXXXXX frisk singel, med tre langdikt som XXXXXXXXX utspiller seg i henholdsvis Oslo, XXXXXXX Berlin og India. Det er bare å holde på hatten, som svenskene ville sagt det, og henge på XXX slep.
Store deler av fjorårets Flamme-katalog havnet på pallen da «Årets vakreste bøker» ble kåret i forrige uke. Vår samlede medaljefangst står ikke tilbake for den norske innsatsen i Paralympics: Hentet hjem ble to gull (for F°27 og F°40), tre sølv (for F°25, F°44 og gjendiktningsserien) og ett diplom (for F°42). I det tette internoppgjøret mellom Terje Thorsen og Audun Mortensen gikk altså førstnevnte seirende ut, og dét til tross for en særs prangende tobakkreklame på bokryggen. (Heldigvis er boka utsolgt, så Helsedirektoratet har lite det skulle ha sagt.)
Samtlige bøker ble designet av Yokoland, som er så travelt opptatt med diverse Flamme-utgivelser at de aldri får somlet seg til å oppdatere nettsidene sine. En ekstra hilsen går til praktikant Yorel Cayla, som egenhendig har skapt tittelfonten på det gullvinnende omslaget til Dikt fra ei nonne. Yorel har for lengst returnert til Frankrike, men vil snart kunne bruke en Grafill-statuett som bokstøtte for sine gulnede utgaver av Camus, Vian og Ferry.
Samtlige vinnerarbeider utstilles forresten ved Nasjonalbiblioteket (publikumsarealene i 2. etasje) fram til 17. april. Vel verdt en ekskursjon.
Poet og forlagsvenn Peter Lindforss er, som mange andre, olympisk tv-titter om dagen, og har i den anledning — kanskje inspirert av våre utøvere, kanskje sine egne — forfattet følgende olympiske leilighetsdikt.
OS 2010
Jag satte upp ett mål
Jag skulle bli konstigare
än alla mina vänner
Jag skulle träna varje dag
tills mina lår var groteska
och min stavföring var perfekt
Jag skulle träna in varje detalj
så att jag kunde slå en norrman
på hemmaplan
så jävla bra skulle jag bli
att man talade om mig i tredje person
Jag skulle vinna olympiskt guld
Och när jag dog
skulle dom säga: Vilken duktig jävel
Han hade kunnat bli bra på vad som helst!
Er det etnosentrisk av oss å lure på hvordan det står til med Jørgen Leth? Norske medier har gitt en ganske prektig dekning av jordskjelvet på Haiti, men foreløpig ikke et knyst om den danske poeten, filmskaperen og sykkelentusiasten, som har vært bosatt i øystaten siden 1991. Altså prøver vi Google. «Jørgen Leth» + «Haiti» gir atskillige lenker til danske nyhetsoppslag, herunder dette intervjuet med avisa Ekstra Bladet (som paradoksalt nok ledet an i hatkampanjen mot Leth etter utgivelsen av selvbiografien Det uperfekte menneske i 2005).
Leth har det altså bra, etter forholdene. Huset hans er riktignok fullstendig ødelagt. En betydelig samling haitisk kunst har gått tapt. Det eneste han fikk med seg ut av ruinene, var en laptop inneholdende ferske filmopptak: «Det er kanskje et slags instinkt for oss filmfolk, at vi griper tak i det vi arbeider med – men ingen andre ting til livets opprettholdelse; ingen penger, ingen papirer, ingen dokumentasjon.»
* Et panel av trendanalytikere, økonomirådgivere og arbeidsløse litteraturvitere har hjulpet oss å spå Karl Ove Knausgårds popularitetskurve i det kommende halvåret. Som man ser av grafen ovenfor, kulminerte Knausgårds popularitet like oppunder jul. Et forventet backlash ble innledet med Jan Kjærstads kronikk i Aftenposten sist onsdag. Men ekspertene tviler på at bunnen har falt ut av markedet: – Når Knausgård mottar Nordisk Råds litteraturpris om to måneder, vil han lett overtrumfe sin egen toppnotering fra førjulstida. Alt i alt er han en trygg investering, kommenterer økonomiprofessor Ola Grytten ved NHH.
* Apropos Kjærstad og Knausgård (Kjærstad og Knausgård har forresten make initialer som Karl Ove Knausgård!, hmm): Debatten om hvorvidt Kjærstad har et poeng eller er helt på jordet har versert i de fleste hovedstadsaviser i dag, men ingen av dem har, så vidt Uka i Flammer har fått med seg, reaksjoner fra forfatteren selv, altså KOK, ikke KoK, men KOK, som kanskje kan virke paradoksalt da det jo heter på side 71 i bind 2 av Min Kamp: «Offentlig oppmerksomhet er et narkotikum, behovet det tilfredsstiller er kunstig, men har man først fått smaken på det, vil man ha mer.» Karl Ove har åpenbart gått cold turkey!
* Og apropos kald kalkun, eller i alle fall kald skulder, Tiger Woods er i dyp ekteskapelig trøbbel om dagen. Elin Nordegren er forsmådd av tigerens sidesprang og forlanger intet mindre enn 2,5 milliarder kroner i skilsmisseoppgjør. Milliarder. Og uavhengig av tigerens moralske uanstendighet, blir vi fristet til å sitere Ford Fairlane: «God, I hate the rich». Halvannen milliard er forresten drøye førti år med norsk innkjøpsordning, så nå som tigeren blir singel igjen, kanskje på tide at Norsk Kulturråd begynner å deite. Tar du utfordringen, Mari?
