Flammes vårliste er ikke stor, men den favner vidt: Her er bl.a. en kjærlighetsroman, en samling filosofiske anekdoter, en bok om den nye høyreekstremismen og et utvalg tegneseriestriper av en relativt berømt norsk oppdager og vitenskapsmann. Hadde det ikke vært for det anstendige bokdesignet, kunne man lett ha forvekslet dette med forlaget Kagges vårliste anno 2001.
Mer konkret: Kristian Lundberg følger opp kritikerfavoritten Yarden med Og alt skal være kjærlighet. Audun Mortensens konseptverk The Collected Jokes of Slavoj Zizek, tidligere omtalt bl.a. av The Guardian, utkommer i en etterlengtet «folkeutgave». Terje Thorsens dikttrilogi utgis i mykperm. Øystein Vidnes har fornorsket lyrikken til Alberto Caeiro, det kanskje viktigste av Fernando Pessoas heteronymer. Vi presenterer Thor Heyerdahls karikaturer og tegneserier for første gang i bokform. Og i antologien Motgift – utgitt i samarbeid med forlaget Manifest – blir argumentene i Anders Behring Breiviks manifest 2083: A European Declaration of Independence plukket fra hverandre av nærmere 20 norske akademikere.
Nå er det jul igjen. Ja, nå er det jul igjen! Julen, julen, julen. Den er her. Ja, jula kommer snart til et utested nær oss. Søndag 11. desember holder Flamme og Manifest forlag felles julemarked på Gloria Flames, Grønland 18, Oslo fra kl 15. Her blir det bare harde pakker og gode boktilbud så langt øyet kan se. Flamme-forfattere kommer med juletips, Manifest bidrar med sakprosa-stand-up og jul i helsevesenet, Like Spinning spiller, serveringen er åpen, utsalgsprisene lave og gløggen flyter. Kanskje kommer nissen? Eller kanskje det store spørsmålet ikke er om nissen kommer, men hvem han/hun er? Møt opp!
Mens debattantene er i ferd med å rote seg langt ut på vidda, er debutantene på vei til byen. Nærmere bestemt Litteraturhuset, Oslo, Kjelleren, i det november møter desember – onsdag 30/11 og torsdag 1/12, kl 18. Norsk litteratur er blitt atskillige stemmer rikere i 2011, og det er tid for de store debutantdagene. Det blir opplesninger på løpende bånd og direkte tilgang til fersk litteratur av variert sjanger. Flammes fire nye forfattere av året stiller: Olav Gisle Øvrebø, Per Kristian Cani, Pål Angelskår og Olav Løkken Reisop. Møt opp!
Førstereis-forfatterne introduseres av bra folk som Selma Lønning Aarø, Frode Grytten, Brit Bildøen, Mona Høvring, Knut Faldbakken, Anne Oterholm, Steinar Opstad, Johan Harstad, Kjell Ola Dahl og Vigdis Hjorth.
Kribler du i fingrene etter å lese mer om Knausgårds liv? Mursteinen er visst på vei til en bokhandel nær deg. I mellomtiden anbefaler Flamme tre bøker. Til oppvarming eller ettertanke.
Hvis du kommer gående oppover Grünerløkka, og svinger rundt et hjørne og forbi restauranten Mekong, da kommer du, som du kanskje vet, til Flamme forlag. Der sitter to redaktører og jobber jevnt og trutt. Blant bøker og trykksaker og plakater med Jack Kerouac og Scarlett Johansson. Men, stopp en hal (som det heter til sjøs). Er det ikke to damer som sitter der? Hvor er det blitt av Wold og Haagensen? Hvis du lister deg forbi utstillingsvinduet, der det står en lysende gås og en tralle med sommersalg, og legger øret inntil tredøra, kan du høre hvordan praten går der inne. Mellom Ida Eline Tangen og Susanne Hedemann Hiorth.
SHH: Hei Ida, hva gjør du på pulten til forlagssjef-Nils? IET: Siden Nils ikke er her om dagen, har jeg stjålet stolen hans for et par-tre uker. Akkurat nå spiser jeg lunsj og leser en gigantisk bok Nils fikk i posten av Karl Ove Knausgårds nye forlag. Hvem er du, egentlig?
Bokplakaten lever, midt blant annen egenreklame for film, festivaler og savnede katter. Vi har nå fått tydelige, gule signaler om at Per Kristian Cani og hans marokkanske vers er på farten rundt i Oslo. Se bare på disse postkortene fra destinasjonene Tøyen, Grønland, Grünerløkka lufthavn, Grorud og Stovner. Forøvrig melder den reisende forfatter med stiftemaskin om fin høst i Oslo Øst. I debutsamlingen Atlas reiser Per Kristian Cani atskillig lenger ut av landet. Til Marokko, der vi får høre et og annet om den 20-årige okkupasjonen av Vest-Sahara, og om den reisendes blikk og bilder – som her:
NÅR BLIR TURISTEN EN REISENDE?
Turisten Tom står og selger blekka si på Place des Nations Unies. Den er både et atlas og ei dagbok; hvert stoppested tegnet og besunget. Fyren minner om en replikkveksling, noe fra Bowles, kan hende The Sheltering Sky: A tourist is someone who thinks about going home the moment they arrive. Whereas a traveller might not come back at all.
Du kan lese litt mer om Miriam Myrstads debutsingel Vi kommer i fredher. Du kan til og med kjøpe den. Hvis du vil. Og det vil du. Jo. Jo! JOOOO!! Skjerp deg.
For et par uker siden (9/6) ble Haruki Murakami tildelt Premi Internacional Catalunya i Barcelona og benyttet anledningen – som det så fint heter – til å angripe Japans atomenergipolitikk. Det japanske folket burde ha avvist atomenergi, sa han, og «lært av de overlevende etter Hiroshima og Nagasaki nøyaktig hvor mye ødeleggelse radioaktiv stråling kan påføre verden og menneskene i den.» Forfatteren ga hele prisbeløpet (€80000) til redninsarbeidet etter jordskjelv/tsunami/atomkatastrofe og var overbevist om, sa han, at Japan kom til å klare seg også gjennom dette, «bare vi ikke slutter å drømme, bare vi ikke lar oss skremme av de som bjeffer om hva som er effektivt og praktisk …» Prisen har tidligere gått til blant andre Aung San Suu Kyi, Jacques Coustea og nobelprisvinner Amartya Sen.
«Everybody deserves to be made immortal in some way,» har William T. Vollmann sagt. Om å ta bilder. Om bildene han selv har tatt. Av soldater i Afghanistan. Eller av prostituerte i LA. Eller som i bildet over: av fattige i Pakistan. Alle fortjener udødelighet. Og alle fortjener å bli behandla ordentlig. Og vi må anstrenge seg for å gjøre godt. Også når vi bare fotograferer. Enten du er fotograf. Eller du er som William T. Vollmann, har William T. Vollmann også sagt, ikke fotograf men liker å ta bilder.
For et par uker siden (9/6) ble Haruki Murakami tildelt Premi Internacional Catalunya i Barcelona og benyttet anledningen – som det så fint heter – til å angripe Japans atomenergipolitikk. Det japanske folket burde ha avvist atomenergi, sa han, og «lært av de overlevende etter Hiroshima og Nagasaki nøyaktig hvor mye ødeleggelse radioaktiv stråling kan påføre verden og menneskene i den.» Forfatteren ga hele prisbeløpet (€80000) til redninsarbeidet etter jordskjelv/tsunami/atomkatastrofe og var overbevist om, sa han, at Japan kom til å klare seg også gjennom dette, «bare vi ikke slutter å drømme, bare vi ikke lar oss skremme av de som bjeffer om hva som er effektivt og praktisk …» Prisen har tidligere gått til blant andre Aung San Suu Kyi, Jacques Coustea og nobelprisvinner Amartya Sen.
