
40 sekunder tok det Pussy Riot å vinne verdensberømmelse. Så lenge rakk de å framføre sin «pønkebønn» i Frelserkatedralen i Moskva før hissige kirketjenere husjet dem ut av sakristiet. Halvannet år seinere er det ingen som betviler Pussy Riots stayerevne på den offentlige scene. Boka Catechism: Poems for Pussy Riot vant nylig en Saboteur-pris for «beste diktantologi», i går var det premiere på en mye omtalt HBO-dokumentar om gruppa, og Rough Trade tenker sannelig å slippe enda en antologi – Let’s Start a Pussy Riot, med bidrag fra blant andre Robyn, Kim Gordon, Antony Hegarty og mange Flamme-venners gamle kjenning Jón Gnarr – på Meltdown-festivalen denne uka.
Når Pussy Riot har gjort et så varig inntrykk på den vestlige opinion, skyldes det ikke bare at de har en god sak, men også at de målbærer den med en viss suverenitet. Det siste bevises av de oversatte sangtekstene og manifestene i En pønkebønn for frihet, en norsk boksingel som lanseres denne uka. Referanser til Montaigne, Dostojevskij eller Guy Debord torde ikke overraske noen; mer overrumplende er den konsekvens med hvilken Pussy Riot bruker Skriften, altså testamentene, i sin kamp mot dobbeltmoral, opportunistisk fjeskeri og utidig sammenblanding av stat og kirke. Argumentasjonen følger en kierkegaardsk linje: Vi er kanskje ikke kristne, men det er sannelig ikke de såkalt kristne heller!
Boksingelen er initiert av Trine K. Haagensen og UiB-postdok Martin Paulsen, som også har oversatt tekstene. Torsdag 13. juni innbyr de & vi til lansering på MIR (Grünerløkka Lufthavn, Toftes gate 69) kl. 19.00, hvor det blir avholdt et miniseminar under overskriften «Hva vil Pussy Riot med Russland?». I panelet sitter Ane Tusvik Bonde, Yngvar B. Steinholt, Susanne Christensen og Peter Normann Waage. Performancegruppa Dromedar bidrar med skreddersydd performance; Natasia Sofiskaia slenger innom og spiller et par låter. Fri entré!






















