Olav Løkken Reisop har sendt oss et tilsvar til Ole-Petter Arnebergs innlegg om romanskriving. Kort oppsummert: Bort med bolognesen, inn med tennis. Men begge ser på TV-shop.

Etter å ha lest Ole-Petter Arnebergs innlegg på Flamme-bloggen, forstår jeg hva som gjør våre ‘prosjekter’ forskjellige, nemlig skrivehverdagen. Min er slik: Jeg sover lengst mulig. Våkner jeg tidlig, kniper jeg øynene igjen og forsøker å sovne. Når jeg omsider står opp, etter 10–11 timers søvn, vasker jeg leiligheten/klær/ kjøleskap, støvsuger sofaen og tørker av skrivebordet, før jeg spiser frokost, en banan og et eple, en neve mandler, en neve rosiner, alt sammen finhakket, blandet sammen i en dyp tallerken og overrislet med havremelk/soyamelk/ rismelk. Deretter plukker jeg med meg Montaignes Essays / Pessoas Uroens bok / Adornos Minima moralia og går på do. Her blir jeg sittende til beina sovner. Deretter dusjer jeg, kler på meg, tar 50 mg Voltaren for å bekjempe smertene i høyre albue (tennis), bærer ut søppel og går til Deichmanske hovedbibliotek (rask gange). I den skjønnlitterære avdelingen plukker jeg ut minst to bøker (gjerne flere) på måfå. Viser det seg en umiddelbar, evt. assosiativ, kobling mellom disse bøkene, setter jeg en av dem tilbake og plukker opp en ny bok etter innfallsmetoden, helt til jeg har minimum to bøker uten noen klar forbindelse. Så går jeg hjem.

Les mer » 

Hvordan skrive roman? Ole-Petter Arneberg har funnet en oppskrift som inkluderer fjellturer, pasta bolognese og kopiøse mengder amerikansk tv-drama.

Etter å ha sett en TV-shop-montasje for en ny type strykejern som ikke trenger strykebrett om og om igjen, fikk jeg en idé til å skrive en romanguide. Hvordan skrive en roman på én, to, tre? Jeg har funnet løsningen. Aller først: isolasjon. Gjerne på en hytte langt unna sivilisasjonen. Er ikke alt sivilisasjon? Nei. Jeg står opp halv åtte om morgenen, forhåpentlig passe uthvilt. Deretter lager jeg frokost. Litt müsli og to eller tre brødskiver, eller to brødskiver med egg, et glass juice og et glass melk. Og en kopp kaffe. Lese litt i en roman og så sette i gang med skrivingen. Jeg skriver i én to, tre timer. Spiser et eple når jeg merker det første tegnet til sult, eller bare spiser et eple uansett. Deretter lunsj. Steker meg to rundstykker. Har på en boks med makrell i tomat og litt leverpostei, ost og syltetøy. Drikker vann. Deretter koker jeg en ny kopp kaffe. Setter meg ned med en episode av The West Wing, en serie som både får deg til å føle at du har vært sosial og at du har vært med å vinne noe, adrenalinet er ofte høyt oppe etter en episode – dermed blir du vanskelig deprimert og kan lett gå i gang med skriveøkt nummer to.

Les mer » 

Ingen skal beskylde Flamme for å ligge på latsida. På dagens morgenmøte refuserte vi tre manus og løste to klimaproblemer. Første punkt skal ikke referatføres her — men listen up, Mr. Gore:

1) Dette vet vi: Polisen smelter. Dermed absorberes mer av sollyset, og den globale oppvarminga tiltar. En ond sirkel. Men hvorfor ikke strekke en reflekterende duk over både Sør- og Nordpolen? Ingen trenger å ferdes i disse områdene uansett. Han der Ousland har vel dessuten rast fra seg. Vi ser for oss at nevnte duk blir sydd sammen oppå den gjenværende polisen, og deretter trukket ut fra iskanten av svære slepebåter.

2) Dette vet vi: Havet stiger. Et sted må vi gjøre av alt vannet. Sahara ligger ikke altfor langt unna Middelhavet. Det begynner å bli bra lenge siden menneskeheten bygde en kanal. Tar dere tegninga? Som en bonus får hardt prøvede afrikanere et rekreasjonsområde med utrolig deilige sandstrender.

Flamme redder verden! Det var sannelig på tide.