Vi våknet i dag tidlig og kjente at vi gledet oss litt til fotball-VM. Ja. Rett og slett. Det kriblet litt i … øynene. Og denne gang skyldtes det ikke trærnes paringsdans. Men hvordan stagge kløen? Ikke ved å bestille Viasat Sport, i hvert fall. Ei heller ved å blåse i gang en runde kontorfotball (katastrofale følger sist vi prøvde). Etter å ha stukket hodene sammen, besluttet vi i stedet å gjøre Ferdigvare #2 til et eksklusivt VM-spesial.
Det vil i praksis si: Foruten de vanlige statuttene, gjengitt her, har dette nummeret en tematisk ramme. Alle bidrag må relatere seg til årets fotball-VM. Og de må sendes inn seinest fire dager etter finalen (dvs. 15. juli). Dette blir vårt alternativ til «VM-boka», en av disse urtråkige sjangrene – ved siden av bl.a. «påskekrimmen» og «juleheftet» – som bidrar til å gjøre norsk bokbransje omtrent like høytidsorientert som jødedommen. Happy hanukkah!
Allerede innsendte bidrag vil bli lagret til Ferdigvare #3, som utkommer etter sommerferien en gang. Dette blir et «ordinært nummer», med mindre vi våkner med en ubestemmelig kløe i forkant av høstens VM i horsemanship (25. sept.–10. okt. i Lexington, Kentucky). Alt kan skje.
Du har alltid biblioteket, het det en gang i tida om biblioteket, hilsen biblioteket. Mynta på alle oss som kanskje ikke hadde så mange venner eller planer, for vi hadde om ikke annet all verdens bøker å ta med hjem. Og nå har vi Flammebøkene også. Flamme oppretter nemlig — fra i dag av — et lite, lokalt bibliotek hvor forlagets ordinære bokutgivelser (ikke boksinglene) lånes ut til medlemmer av singelklubben vår. Har du lyst å ta med deg Ole Petter Arneberg, Audun Mortensen, Linn Strømsborg eller helt ferske Victoria Durnak hjem til helga, eller hva som helst annet, er det bare å stikke innom. Hvor? Flammekontoret i Hesselbergs gate (inn fra Thorvald Meyers gate på ene siden, Toftes gate den andre) på Grünerløkka. Hvordan? Ta med medlemskortet i singelklubben for registrering av lånet. Ikke verre. Vi sees!
Var det ikke de syv dvergene som likte å plystre når de var på jobb? Jo. Og Flamme nekter ikke for at de to redaktørene rett som det er tar til plysteret og levererer entusiastiske versjoner av låter som There are no strings on me og Du som ferdes på en vei. Det hjelper på humøret. Noe annet som sikkert også hjelper på humøret, men som Flamme — av opplagte årsaker — er noe mer forsiktig med, er å kysse når du er på jobb. Sånn som disse to, like utenfor her, for bare litt siden. Han på jobb, hun på vei. Men først: en nuss, et kyss, litt tunge. The Cure fyller med ett lufta og de ser lykkelige ut, fortauskjærestene.
I gamle dager var vollgrava tenkt som en permanent beskyttelse mot barbarenes angrep utenfra. Viktige festninger og store slott var ofte, om ikke alltid, rammet inn av en slik. Med vann (åpenbart), gitterporter og vindebroer som basic. Krokodiller, kobraslanger og løver (!) for de litt mer avanserte. Sommerfugler, apekatter og kjempeekorn. Hvithaier, blekkspruter og sleipe steinvegger. Nå har Flamme, i samarbeid med Oslo kommune — tusen takk, Erling, synd du måtte gå av — begynt arbeidet med å grave ut sin egen. Vi skrur tilbake tida. Det måtte jo skje!? Krokodiller og slanger er på vei. Litt verre med løvene. Og sommerfugler får vente til sommeren. Hvithaier har vi byttet ut med blodigler og blekkspruter med rokker, isi pisi. Så om du går forbi og vindebroen er oppe, får du enten rope eller ringe eller kaste en stein på døra (bare ikke hopp uti!). Så tar vi det derfra.
