I går formiddag fikk Flamme besøk av en omreisende redaksjon fra det japanske tidsskriftet Paper Sky, hvis undertittel er A different way to travel. Bladet skriver om kultur i bred forstand og har det gode, gamle forsettet (som noen dessverre har latt gå i glemmeboka) om å omfavne alt godt for sånn å gjøre alt bedre. På bildet (fra venstre): Kaori, Kao, Lucas, Maria og Max. Sistnevnte (Max), som var gruppas omviser i Oslo, jobber ikke i PS men har sitt eget blad som du kan sjekke ut her.

Denne bilen har stått parkert på andre sida av Flamme i hele dag. Kanskje like greit å ta det amnestitilbudet fra Skatteetaten?

If you drive a car, I’ll tax the street
If you try to sit, I’ll tax your seat
If you get too cold, I’ll tax the heat
If you take a walk, I’ll tax your feet
Taxman!

«God jul», sier Flammebøkene, kanskje finner du dem under treet, kanskje ikke, kanskje finner du dem til neste år, kanskje ikke. God jul, i alle fall! Fra alle dem, til alle deg.

I to dager har denne lydløse alarmen skremt absolutt ingen i bygården som huser Flammekontoret. Det brenner visstnok. Men hvor? Ingen røyk her. Ingen lukt. Ingen stigebiler. Ingen hydranter. Kanskje det er flammebøkene som har utløst alarmen? Hvem vet. Vi jobber i alle fall og åpenbart der det brenner. Men det vet vi. Det visste vi.

Det har sikkert vært kjent for mange at The Game skal spille konsert i Hamar på fredag, men da det kom de to halvdelene Flamme for øret i dag tidlig – morgenkaffe, vintermørke, VGs rampelys, P3 – og da den ene halvdelen er hamarsing på sin bleke hals, fødte det følgende lille kontorsamtale.

NØH: Du, Bendik, som ekte hamarsing, hvordan stiller du deg til at gangsterrapperen The Game spiller to konserter i Hamar på fredag?
BW: Ambivalent. Hamar får som regel bare besøk av Cliff Richard og Carlos Santana og sånne. Da Van Morrison var invitert til byen for noen år tilbake, måtte han avlyse fordi rullebana på Hamar flyplass var for kort. Sånn sett er det stas. Men personlig kan jeg ikke fordra gangsterrap. Jeg hører på The Cool Kids og Lupe Fiasco, men forleden lærte jeg at dette kalles «hipster rap», og blir uglesett av ekte hip hopere. De La Soul kalles til og med «backpack rap». Vet ikke hvilken kategori Beastie Boys er i.

NØH: Er det mange gangstere der oppe?
BW: Nei. Ingen låser ytterdøra si på Hamar. Vi er som Canada. Knut Faldbakken har skrevet et par krimromaner med handling fra Hamar; han kunne ikke valgt seg en mindre troverdig location.

NØH: Er det mye rap?
BW: Vi har fostret et par gode DJ-er, og Hamar-bandet Pod hadde en liten hit med «Motorcyclehappytrip» i 1998. Dette var lenge før iPodens tid. Men rap? Ikke som jeg har fått med meg. Mulig den oppvoksende slekt har noe på gang.

NØH: Er det noen kobling mellom FF og The Game da FF’s maskot og pengeinnkrever, Omar Little, titt og ofte viser til the game i sin omgang med verden, it’s all in the game og så videre?
BW: Neppe. Leste et sted at The Game har banka opp en fan på scenen. Det strider vel med Omars «all in the game»-kodeks …

NØH: Og til sist: Har du skaffa deg billett?
BW: Hvor er konserten? Vikingskipet? I så fall drar jeg. De har så gode pølser der.

The Game spiller på Hydranten kulturscene. Ingen pølser der.

Flamme har eksistert i drøyt 2,5 år. Vi begynner å kjenne en viss varemerkeslitasje. Et behov for å begynne «fra scratch». Rykke tilbake til start. Gjenoppstå som en enda sterkere livsstilsbrand.

I Yokolands fravær (hele byrået er på ekskursjon til Kina – neppe det beste stedet å være norsk for tida) kontaktet vi fyren bak nettstedet Horrible Logos, som jevnt over får de beste skussmål. For fem PayPal-overførte dollar har han redesignet hele vår firmaprofil. Logoen ovenfor vil bli å se på Flamme-utgivelser fra og med 1. januar 2011. Litt mer «edgy», eller hva? Ikke fullt så «retrografisk»?

Flammes redaksjonssekretær heter Ida Eline Tangen. Hun begynte i den ti prosent store stillingen i slutten av april, og er å treffe på kontoret hver fredag og på de fleste lanseringer. Hun er fleksibel og effektiv, flink med stiftemaskin, har to blyantskjørt, er glad i kaffe, eier en skrivemaskin og et par 60-talls Chanel lesebriller.

Nesten en vanlig flammeredaksjonssekretærdag:
– Jeg står opp og drikker en liter grønn te og spiser rugsprø med kremost og tomat, samtidig sjekker jeg e-post, dagens aviser og mine to favorittkoseblogger Niotilfem og Black Orchid. Jeg trasker bort til Flammekontoret som ligger i en nesten rett linje 500 meter fra min leilighet. På kontoret leser jeg mail, svarer på mail, sender bokbestillinger og koser meg med alle de fine kommentarene som står i «For øvrig vil jeg ha sagt at»-feltet. Jeg har fått min egne lille plass på bakrommet, men stikker ofte hodet ut for å delta i samtaler med Bendik og Nils. Eller Bendik kommer til meg med brev og nye bestillinger, og Nils med kaffe og kontorfaglige innspill.

Så sitter vi der alle tre, på hver vår pult, med hver vår musikk på høretelefonene mens vi jobber. I det siste har jeg hørt mye på Air France, Efterklang og Charlotte Gainsbourg, eller jeg har satt på Clueless sin remix av John Olav Nilsens «Der eg bor» på repeat. Han ble forresten medlem nr. 450 i Singelklubben her om dagen. Ellers driver jeg litt med musikk selv også, duoen Mmm…. med en venninne – sjekk ut urørten vår, da vel.

Les mer » 

Vi ga oss på det, og nå kan du følge Flamme også på Twitter.

Medlemmer av Singelklubben mottar i disse dager et utvalg av Sam Pinks poesi/kortprosa, Jeg elsker deg, i Audun Mortensens gjendiktning. Sju ekstra heldige medlemmer – trukket ut fra medlemsregistret v.h.a. terningkast og ouijabrett – blir i tillegg traktert med Auduns chapbook Thirty Cellar Doors, et serielt fotoverk som også layoutmessig hinter til Ed Ruschas Twentysix Gasoline Stations fra 1962. Det sies at «cellar door» er det vakreste (sammensatte) ordet i det engelske språket; i denne vesle boka må signifikanten derimot vike for referenten – dvs. tredve umælende newyorkske kjellerlemmer, avfotografert i vekslende vær mellom 1. og 30. april 2010.

De sju utvalgte må gjerne sende oss sin respons (i form av anmeldelse, kommentar, kåseri el.l.) etter endt lesning – så får flere glede av boka. Den er visstnok trykket i bare 40 eks.; interesserte kan evt. kjøpe sitt eget eksemplar via Audun Mortensens webshop.

Hvor ble det av den gamle trillevogna? Den som bød togreisende på vestlandslefse, sur kaffe og svette smørbrød i plast? Vel, et eksemplar av slagsen vil i hele sommer stå parkert utenfor Flammekontoret i Hesselbergs gate. Den sure kaffen er på plass [via turkis termokanne og plastkrus på hylle nr. 1]. Men i stedet for fast føde – et assortert utvalg «mat for tanken» til latterlig rabatterte priser. Vi har f.eks. funnet en kasse usolgte Roskilde på bakrommet, og falbyr dem til 100 kr. stykket. Så er festivalsommeren reddet. Kort fortalt er hele fjorårskatalogen til salgs, inklusive samtlige titler i Flammes gjendiktningsserie (nå kun kr. 70 pr. stk.!). I praksis er dette siste sjanse til å komplettere ditt private Flamme-bibliotek: Tre uker etter olsok kommer vi til å ofre restopplagene til ildguden Hefaistos i et offentlig ritual som inkluderer gutturale lyder, naken hud og brudd på flere parkeringsbestemmelser i bydel Grünerløkka–Sofienberg.

Hvis du bor i Oslo el. omegn, anbefaler vi at du stikker innom. Kontoret er betjent stort sett hver eneste virkedag mellom kl. 09.30 og 17.00 – selv i fellesferien. Andre kan bestille bøkene til tilbudspris ved å benytte skjemaet nedenfor (da påløper riktignok porto, og kaffen må vente).

Les mer »