Noen av oss, vi vet ikke hvem, sparer gavepapiret og bruker det på nytt. De aller fleste venter på denne bilen.

Så slår det oss at hvis nissen hadde vært FrP’er, så hadde det ikke blitt gaver på alle — på folk flest, kanskje — men ikke alle — og deri ligger hele forskjellen, som Robert Frost en gang skreiv.

12. desember, 1974: «We are very detached, though, from Christmas and the holiday season. No connection whatsoever. Gifts? — we don’t exchange them. Very few cards sent out. No ceremonies between us — none of a formal nature, anyway. Puzzling, that others should have time for such things, year after repetitive year …»

1. juledag, 1978: «… Blissful day, utter solitude: Ray and me, and the menagerie. (Misty, Miranda, Muffin, Tristram, and the parakeet Ariel. How do people become eccentric? Quite by accident! — we never intended to have four cats.) … Exchanging presents last night: a woolen plaid muffler for Ray (who has a cold at this very moment), a ceramic ashtray for the living room (and very handsome it is), a bottle of cologne for me (a beautiful scent which Ray chose, he said, with care). A veal and eggplant dish for dinner, and a salad with every conceivable ingredient; and tonight steak for Ray and fish for me, and baked potatoes and so forth, and so on. Later this week things will become fairly hectic, but at the moment we are idyllically happy; this part of the world, this house, radiate calm.»

Julaften, 1979: «… Idyllic quiet, here. Nothing to do today but work, and go out grocery shopping. The snow has melted, the day is misty and dripping and not very Christmas-like, but how marvelous, this calm —! This privacy.»

Fra dagbøkene til Joyce Carol Oates.

Hvorfor vente på bare én nisse?

Julaften, 1923: «I kveld hev den gamle solfesten teke til. Uppe hjå dei unge driv dei på med jolegraut og joletre; og eg, gamlingen, fær mitt, endå eg likar best å halde meg i ro — duger kje til anna heller i dag —; men det er nok hyggjelegt å ikkje vera åleine — og endå vera heime. Småe hyggjelege jolegåvur, ikkje minst frå die minste, hev eg nok óg lært å setja pris på.»

Fra dagøkene til Arne Garborg.

Sånn feirer vi jula i downtown Oslo: pakker er for pyser.

I eventyrene er jula ofte forbundet med slott og adel og den slags — not so much i virkeligheten vår.

… og noen er til alle.

Det selges et sted mellom halvannen til to millioner juletrær årlig i lille Norge …

GOD JUL inne, LUJ DOG ute.