… hilsen sneipen til venstre for deg.

Vi forteller hverandre historier for å overleve, er det noe som heter, men vi forteller hverandre historier også når vi dør. Små historier. Fordi vi overlever. Og en slik liten en ble vi plutselig påminnet da den ultrasympatiske filosofen Arne Næss desverre gikk bort tidligere i uken. Det hadde seg nemlig slik at de to halvdelene Flamme i år 2002 bodde vegg i vegg i med Arne Næss på Alexandria hotell i Molde. Den gang var vi kulturjournalister i Klassekampen, på plass for å dekke Bjørnsonfestivalen, som selvsagt bød på sine gleder og utfordringer, men de to største gledene på turen var a) korridorfotball på hotellet og b) fruktfatet vi hver morgen så utenfor døren til Arne Næss. Melonmåner. Påbegynte drueklaser. Appelsinstengler. Bananskall. Kjernehus fra epler og pærer. Ananasringer. Og utgradve kiwilokk. Vi smilte hver gang. Kunne ikke annet. Så for oss Arne Næss Sr. på sengekanten, i tøfler og slåbrok, med et digert fruktfat på nattbordet. Nydelig, ikke sant?

Første i første, 2009, og den sagnomsuste amerikanske forfatteren J.D. Salinger fyller nitti år. Gratulerer med dagen, kompis. Ikke godt å si om du er frisk og rask eller syk og skranten, sengeliggende kan hende. Vi vet jo ingenting om deg. Og greit nok det. Du snakker ikke og vil ikke bli snakket til. Men tillat en gratulasjon om ikke annet. Og enda en gang noen gamle sitater. Fra et pussig intervju du plutselig ga til ei skoleavis i 1953 (da du var 34?), du sa blant annet følgende om The Catcher in the Rye (Redderen i rugen): «Den er delvis biografisk, jeg var veldig letta da jeg ble ferdig med den. Barndommen min ligner veldig på barndommen til gutten i boka, og det var en stor lettelse å få fortalt folk om det». Som nesten blir en litt paradoksal uttalelse alle disse åra etterpå, ikke sant? At du skulle være letta av å få sagt noe til verden som ikke lenger ønsker å si noe til verden. Eller kanskje henger det sammen? Du sier videre i 1953 at du planlegger turer til Europa og Indonesia. Og kanskje stoppe opp i London for å lage en film. Hva skjedde? Har du vært her? Har du gjort det? Gikk vi glipp av premieren? Eller ble du sittende i Cornish med swingplatene og svart-hvittfjernsynet ditt? Uansett, gratulerer med dagen, buddy, nå går vi på nitti nye? Fins ikke annet.

Peter Lindforss hilser Flamme fra backstage i Globen den femtende oktober, med hånda rundt sin gode venn Leonard Cohen — og hånda til Leonard rundt seg. To gamle venner. Fint å se. Flammes lesere husker kanskje dette intervjuet, hvor Flamme var litt grinete ovenfor Lindforss og boka han nylig skrev om Cohen? Men raust av deg å hilse, Peter. Tipper konserten var knall. Og maten ser god ut bak der.