Når Oslo Kunstforening åpner utstillingen Forsvinninger torsdag ettermiddag, står én gallerivegg utilsiktet tom. Colombiansk-norske Olga Robayo skulle ha bidratt med et konseptuelt verk basert på de mange «savnet»-plakatene i latinamerikanske storbyer. Men Robayos arbeid er paradoksalt «missing in action», og kunstpublikummet er således prisgitt den tolkning Hans Petter Blad forlener dem med i essayet Har dere sett oss?, som parallelt publiseres på herværende forlag. Til gjengjeld tar Blad sitt formidlingsansvar på dypeste alvor: Han går i Robayos fotspor i Bogotá, denne evig dampende storbyen 3000 m.o.h., hvor kunstneren sist ble observert arbeidende på det forsvunne verket: «Jeg ser etter Olga i alt hun selv må ha sett. Hennes spede begynnelse var i disse buldrende, kneisende gatene. Jeg ser det siste hun så.»

Robayos forsvunne verk innebærer heldigvis ingen repetisjon av Robert Barrys Closed Gallery Piece fra 1969 («During the exhibition the gallery will be closed»). Ikke bare er Blads litterære vitnesbyrd utstilt og tilgjengelig for salg; galleriet rommer også verk av Katharina Barbosa og Yamile Calderon. Sistnevnte er representert med en rekke fotografier av de forlatte villaene og eiendommene til colombianske mafiabosser (los narcotraficantes) – residenser hvis ornamentikk og ikonografi nær sagt får Petter Stordalen til å framstå gammelrik. Barbosa, på sin side, gir forsvinningstematikken en personlig-emosjonell twist med Black Album, en serie innrammede albumsider fra en bryllupsreise i etterkrigstidas Europa, hvor fotografiene er revet ut – ikke av kunstneren, men av bruden – og bildetekstene står trøstesløst igjen. Nevnes må også Barbosas videoverk In the Name of Love, en reproduksjon av den siste episoden av Latin-Amerikas mest populære «telenovela», El Nombre Del Amor, basert på den skriftlige transkripsjonen til en costaricansk værelsespike, og med kvinnelige colombianske internflyktninger i samtlige roller.

Som man ser: Det handler om forsvinnen på flere plan – politisk, eksistensielt, og endelig kunstnerisk. Vernissagen finner sted fra 18 til 20 i kveld; utstillingen blir stående til 4. mars.

Det er Karin Thunberg i Svenske Dagbladet som spør Kristian Lundberg: Hur trivdes du i kulturkretsarna? Og Lundberg svarer: «Egentligen har de alltid känts overkliga på gränsen till meningslösa. Med min bakgrund blir man vaksam på den man vill vara. Jag brukar tänka att jag unnar mig att vara vansinnig mellan nio och tre. Sedan kommer min son hem och mellanmålet ska stå på bordet.» Men på onsdag kveld (22/6, kl 19:00) er det uansett dags for Yarden-forfatteren på Litteraturhuset i Oslo – et hovedsete i hovedstadens kulturelle kretser. Hvor han skal snakke om arbeiderlitteratur med Kjartan Fløgstad. De fleste har nok fått med seg at Yarden har fått gode anmeldelser og god presse i den norske bokvåren – men hvordan går det med den, og dens forfatter, i møte med Kjartan Fløgstad? Stikk innom og se. Arrangementet styres av Karin Haugen fra Klassekampen – og det er gratis. Som seg hør og bør.

Vladimir Sorokin pleier mange stiler. Mens debutromanen Køen er et strengt konseptualistisk verk, preges flere av 90-tallsromanene av dristige formeksperimenter og ekstrem språklig kreativitet. På 00-tallet har han for alvor gitt seg satiren i vold: En opritsjniks dag og Sukkerkreml er folkelig-vulgære framtidsutopier, som også leverer en saftig kritikk av Putins Russland.

Torsdag 28/4 kl. 14.00 vil Sorokins stilmangfold bli belyst av Ingunn Lunde, professor i russisk ved Universitetet i Bergen, og Sorokins norske og danske oversettere – Hege Susanne Bergan og Tine Roesen. Miniseminaret finner sted på Litteraturhuset, hvor det hele denne uka arrangeres «Russiske dager» og serveres borsj (rødbetesuppe: en russisk spesialitet) i restauranten. Fri entré! Suppa må du imidlertid betale sjøl.

Og: I anledning russlandsdagene utgir Flamme en av Sorokins venner og kolleger, konseptualisten Lev Rubinstein, i boksingelformatet. Hege Susanne Bergan har gjendiktet tre av hans kartotekkort-dikt til norsk. Singelen heter Snart, kanskje og vil være i salg fra og med torsdag.

Flamme Forlag inviterer til slippfest for
Post oske. Dagar og netter i Reykjavik
av Mette Karlsvik

på Fuglen (Universitetsgata 2)
torsdag 14. april kl. 19.00.

Musikk ved Anne Lise Frøkedal (Harrys Gym/I Was A King). Opplesninger ved Ingvild Rishøi, Ane Nydal og kveldens hovedperson.

På gårsdagens (8/2) Litteratur på Blå leste og snakket Jens M. Johansson og Ruth Lillegraven om sine ferske romaner (Den andre og Mellom oss) og i et av svarene sine snakket JMJ om norske middelklassemennesker som egentlig har det veldig bra, men som leter etter en grunn til ikke å ha det så bra. Fordi vi kjeder oss. «Vi var ironiske en stund, men nå har vi slutta med det også.» Utfordringa er: Hvordan kan vi ha det jævlig? Like jævlig som foreldra våre, eller besteforeldra? Hvorfor sliter ikke vi, er det det vi sliter med? Sa JMJ. Og det er litt patetisk, sa han. Selv om det selvsagt føles ekte, for oss som er inni det. Men det er ikke noe å gjøre. Eller noe er det jo alltids å gjøre. Vi er jo her. I dette uutholdelige lette. Og fyren i Den andre begynner med capoeira, en brasiliansk kampsport; jenta i Mellom oss blir prostituert — hva med deg?

Hippen på å møte en Brage-vinner? Trykke henne i hånda, stille henne et overrumplende spørsmål fra bakerste benk? Tone Huse, forfatter av årets beste sakprosabok, gjester Litteraturhuset onsdag kl. 19.00. Et panel bestående av Huse og meddebutant Mala Naveen – forfatter av romanen Desiland – skal diskutere forvandlingen av Grønland (bydelen, ikke kolonien) med Thomas Hylland Eriksen som sekundant. «Hvorfor har forfatterne valgt seg Grønland,» spør arrangørene, «og på hvilken måte speiler området det moderne Norge?» Kan bli spennende. Beboere i bydel Gamle Oslo er spesielt velkomne.

In other news: Tone Huse har løpt fra redaksjon til redaksjon de siste ukene. Fikk du med deg hennes fresche opptreden på NRKs Morgennytt dagen etter prisutdelingen? (Ikke vi heller: Tone reiste rett fra nachspielet (andre ble igjen)). Innslaget begynner ca. 55:45 inn i dette klippet.

Med dette fotografiet av poeten i sommerskjorte, nonsjalant lent mot en segoviansk (om ikke marmor-) søyle, inviterer vi til slippfest for Hans Petter Blads Marmor på Tronsmo bokhandel onsdag 17/11 kl. 17.00. Boka er noe så sjeldent, i norsk sammenheng, som en reisediktsamling – en undersjanger som antagelig ikke er gjort vellykket (igjen: i norsk sammenheng) siden Jan Erik Volds jordomseilende sirkel sirkel fra 1979. Hvor går turen? Og hvorfor i alle dager er innholdsfortegnelsen organisert par- og oddetalsvis? Kom til Tronsmo og få svar (kanskje). Etter opplesning og spørsmålsrunde lunter vi ned til Mariboes gate for et tidlig nachspiel på Bar Robinet.

Stagrim og Kielland mener litteraturen deres ikke har tid til å vente. Tekstproduksjon og fortsettelse er en vesentlig del av konseptet, og i dag inviterer de til fortsettelsen: ALT SOM IKKE DREPER MEG GJØR MEG BARE SVAKERE, av det som ser ut til å bli en sterk teksthefte-serie fra de to unge jentene.

Ta turen innom Sound of Mu i kveld kl 20.00, og skaff deg heftet for kun 10 kroner. Kom deg ut i kulden, for alt som ikke dreper deg gjør deg bare svakere. Sist kunne en høre de innleste tekstene på discmans rundt om i lokalet; i kveld trosser de sitt intimitetsproblem og vi får se dem live.