Her får du en liten instant Ferdigvare henta fra det pågående VM-sluttspillet i Sør-Afrika: det er de siste fem minuttene, pluss tillegg, i gruppespillkampen Danmark —Kamerun som gikk sent lørdag kveld, Danmark leder 2-1 og Jon Dahl Tommassen er nettopp bytta ut da vi hopper inn og følger Viasat 4′s kommentatorpar Stokke/Davidsen ord for ord:

«STOKKE: … eventyrlig store muligheter for Danmark og jeg tror det er han som kommer til å sitte mest av alle og håpe at hans elleve medspillere klarer å ri det her resultatet inn og kan i beste fall få ei kontring som defintivt er spikeren i den kamerunske kista. DAVIDSEN: Nå … hehe … nå koker det for mange utpå her. Nå fikk Sørensen også gult kort. STOKKE: Bruker for lang tid. Det har vært litt av en fotballkamp. Vi koker det sønder og sammen i fillebiter på kvalitet men på underholdning så er det terningkast seks. Og hvem hadde trodd det etter å ha sett Danmark i et par kamper i kvalifiseringen? Bra spilt til Eto’o. Da er moralen: ikka la han snu … kommer til avslutning … trykker på … og nå kommer muligheten … får vi se da. Rommedahl still going. Du verden hvor lett han er i steget fortsatt. Overstegsfinte, ja, Nicklas Bendtner, og så prøver du en frekkis, som ikke går. Nå er det viktig for Danmark å klare og holde i ballen idet vi snart har spilt 87 minutter. DAVIDSEN: Og det kan de klare for det er så stor strekk i Kameruns lag også, da kan de bare trille den rundt bak i laget. STOKKE: Ja, vi så det i første omgangen, herr Davidsen, hehehehe … DAVIDSEN: … hehehe … STOKKE: … hehe, det er en … det er en dårlig idé. DAVIDSEN: … ja, vel og merke … vel og merke hvis de ser foran på ballen, da. STOKKE: Hehe.

Les mer » 

Offisielle fotballsanger har helt siden Steinar Albrigtsen, Jørn Hoel og Øyvind «Elg» Elgenes satt på en benk et sted i Norge og tromma på en ball og sang just do it (eller var det let’s do it?, eller don’t do it?, eller hva var det?) vært en ganske klein affære for de to halvmånene Flamme (Lightning Seeds og del Amitri de åpenbare unntaka). Derfor lar vi den salige iren Mike Scott, best kjent fra The Waterboys, gi oss et litt mer høystemt oppspark til avspark for VM i fotball 2010.

KLAR

klar for verden
klar for ånd
klar for retningsforandring
klar for berøring
klar for natur
klar for det indre livet
klar for forandring
klar for eventyr
klar for det nye
klar for kjærlighet
klar for mirakler
klar for deg, min kjære
klar for læring
klar for latter
klar for frelse
klar for glede
klar for tjeneste
klar for å si JA!
klar for sjanser
klar for entusiasme
klar for fred og ro også
klar for kjærlighet
klar for mirakler
klar for deg, min kjære

MS/FF

VM i fotball-bøker har etterhvet blitt (nesten) like sykliske som VM i fotball, det ene begynner å bli smått utenkelig uten det andre — og takk for det! Det vanlige er dog at bøkene kommer etter sluttspillet, etter vinneren har vunnet og taperne tapt. Ikke så i år. Det norske forfatterlandslaget ga for bare noen dager siden ut boka VM 2010 – 32 land, 33 tekster (den siste teksten om Irland, som ikke er med, men som kanksje burde vært det hvis du husker Thierry Henrys sleipe hands i ekstraomgangene av kvalifiseringsfinalen mellom Frankrike og Irland?). Et slags vorspiel, altså. Med bare menn rundt bordet. Men kan det bli bedre enn fotballprat og mer fotballprat når det bare menn sitter rundt bordet og vorser? Neppe.

Det er mange navn på bidragsyterlista, og mange kjente, men i god sosialdemokratisk ånd nevner vi ingen og glemmer ingen, men tar oss heller en liten prat med Oddmund Vaagsholm, som i tillegg til å skrive om England også har redigert den drøyt 300 siders lange antologien.

Les mer » 

Vi våknet i dag tidlig og kjente at vi gledet oss litt til fotball-VM. Ja. Rett og slett. Det kriblet litt i … øynene. Og denne gang skyldtes det ikke trærnes paringsdans. Men hvordan stagge kløen? Ikke ved å bestille Viasat Sport, i hvert fall. Ei heller ved å blåse i gang en runde kontorfotball (katastrofale følger sist vi prøvde). Etter å ha stukket hodene sammen, besluttet vi i stedet å gjøre Ferdigvare #2 til et eksklusivt VM-spesial.

Det vil i praksis si: Foruten de vanlige statuttene, gjengitt her, har dette nummeret en tematisk ramme. Alle bidrag må relatere seg til årets fotball-VM. Og de må sendes inn seinest fire dager etter finalen (dvs. 15. juli). Dette blir vårt alternativ til «VM-boka», en av disse urtråkige sjangrene – ved siden av bl.a. «påskekrimmen» og «juleheftet» – som bidrar til å gjøre norsk bokbransje omtrent like høytidsorientert som jødedommen. Happy hanukkah!

Allerede innsendte bidrag vil bli lagret til Ferdigvare #3, som utkommer etter sommerferien en gang. Dette blir et «ordinært nummer», med mindre vi våkner med en ubestemmelig kløe i forkant av høstens VM i horsemanship (25. sept.–10. okt. i Lexington, Kentucky). Alt kan skje.

De er unge gutter med veldig mye penger, det er derfor de finner på så mye tull, og det burde de ikke, som forbilder for unge mennesker, gjøre. Noe sånt sa nettopp Fabio Capello, treneren for det engelske fotballandslaget, om spillerne i de engelske, tyske, italienske, spanske seriene. Men kom an, da, Fabio. Forbilder? Disse gutta? Hvem er det vel der ute i vinterkalde Norge som i sin eksistensielle krise spør seg: Hva ville John Terry gjort? Hvordan ville Craig Bellamy reagert? Det hender vi heier på dem, sant nok, og de har så absolutt en rolle å spille i de kanskje litt grå ni-til-fem-liva våre, men, tross alt, når fløyta går og lyset slås på, fins det også andre ting, fins det faktiske forbilder, menn og kvinner som har litt mer å vise til enn åtte nuller på kontoen, tattiser og fire feite biler i oppkjørselen. Hvem trenger vel fire feite biler?

Semifinale mellom Chelsea og Barcelona i Champions League-sluttspillet og landsmøte i Høyre. Vi vet hva som skjedde onsdag kveld i førstnevnte: Chelsea røyk ut etter en kontroversiell opptreden av vår egen Tom Henning Øvrebø i dommerdrakta. Han overså flere sterke straffeappeller fra Chelsea og fikk, etter kampslutt, så ørene flagret av den ivorianske spissen Didier Drogba. Dagen etter unnskylder Drogba seg ovenfor en ventende verden, han var opprørt, sier han, men burde uansett ikke oppført seg som han gjorde, og tenker særlig på barna som så på. Hva de må ha tenkt. Vi på Flammekontoret er mer bekymra for hva eventuelt beduggede mannfolk på rundt de 30 kan ha fått seg til å gjøre etter å ha sett DD klikke på direkte fjernsyn. Men greit.

Foran landsmøtet til Høyre som åpner i dag blir nestleder Jan Tore Sanner intervjua på NRKs Morgennytt. Geir Helljesen runder av med spørsmålet: Hva er den éne tingen velgerne skal tenke på når de tenker på Høyre? Sanner nevner fem ting (veier, skoler, helse, arbeidsgiveravgift etc), men er mest opptatt av å stresse behovene til de små og mellomstore bedriftene i landet. Som ikke har fått noe statlig nødhjelp etter finanskrisa, sier han. Men som vi, om vi blir staten, skal være først til å hjelpe, sier han. Trygge arbeidsplassene. Til de små og mellomstore bedriftene. Ser du likheten? Er ikke de små og mellomstore bedriftene barna i den nasjonale og internasjonale økonomien? Er det ikke Drogbas tenker på barna-kort JTS spiller med sine små og mellomstore? Mon tro om ikke Høyres folkelighet og Høyres gølv ligger akkurat her, i det små og mellomstore. Og storstjernen Drogbas likeså. De små der hjemme. De minste. De mellomste. Tenk på barna, sier vi og kjøper oss litt fri. Litt uutholdelig uangripelig.

Drillo, altså. Gamle mannen. Drar til Düsseldorf og vinner med det norske landslaget. Første seieren siden 2000 og fåkkings 7. Mot Tyskland, ingen ringere. Blir det bedre? Ja, jo, om vi hadde vunnet alle kamper siden 2007 hadde det nokså åpenbart vært bedre, men skal kjerringa først reises er vel Tyskland på utebane et godt sted å gjøre det? Drillo, altså. Hva skal vi si til det her? Vi ringer rundt til fotballfolket vårt.

Les svar fra Frode Grytten, Oddmund Vaagsholm, Jens M. Johansson, Karl Ove Knausgård og Thomas Marco Blatt.

Les mer » 

Så er det et faktum: Egil «Drillo» Olsen gjør comeback som norsk landslagstrener. Og sjelden har denne gamle frasen vært mer på sin plass: Hvem skulle tro det? Ikke Flamme. Det må innrømmes. Men vi har om ikke annet kasta oss over mobilen for å få tak i noen fra EM-panelet. Folk vi vet har peil. Og ro. Og oversikt. Som kan bestemme om dette er genialt eller forglemmelig fra NFF sin side. Hva tror du?

Se svar fra Linda Klakken, Frode Grytten og Oddmund Vaagsholm under.

Les mer » 

Så gikk det som det etter hvert måtte. Mandag trakk Åge Hareide seg som landslagstrener. FF blåser litt støv av sitt formidable fotballpanel og spør som det alltid spør: Hva nå? Var det riktig å gå? Var det på høy tid? Hvem overtar? Hva gjør vi? Se svar fra Richard Aarø, Linda Klakken, Harriet Karoliussen og Oddmund Vaagsholm under.

Les mer » 

Sammen med Lars Backe Madsen har forfatter og journalist Jens M. Johansson skrevet boka Den forvunne diamanten – Historien om fotballens mørke side, om overganger og overgangsregler innen den internasjonale fotballen, om afrikanske unggutter som vokser opp ved fotballakademier i Europa, langt hjemmefra; og om den kaotiske Mikelsaken i særdeleshet. Der hvor Lyn, Chelsea og Manchester United, sammen med en god del finansfolk og agenter, laga en menneske– og transferrøre nesten uten sidestykke i internasjonal klubbfotball, og hvor en talentfull midtbanespiller til slutt endte opp i den blå drakta til Chelsea. Johansson innrømmer at saken fortsatt er «utvilsomt komplisert», men er ikke i særlig tvil om hvem som er den styggeste av ulvene i eventyret. Chelsea.

JMJ: Ja, de var drivkraften som fikk Mikel til Europa. De prøvde først å gjemme ham bort i Ajax Cape Town i Sør-Afrika, men følte etter hvert at det ble for langt unna og ville ha ham til Europa. Etter litt om og men valgte de Norge og Lyn.

Les mer »