Arkiv for kategorien "Dikt"

The Wire i poesi

BALTIMORE In other noises, I hear my children crying— in older children playing on the street past bedtime, their voices buoyant in the staggered light; or in the baby next door, wakeful and petulant through too-thin walls; or in the constant freakish pitch of Westside Baltimore on The Wire, its sirens and rapid gunfire, its beleaguered cops haranguing kids as young as six for propping up the dealers on the corners, their swagger and spitfire speech; or in the white space between radio stations when no voice comes at all and the crackling static might be swallowing whole a child’s slim call for help; even in silence itself, its material loops and folds enveloping a ghost cry, one I’ve made up, but heard, that has me climbing the stairs, pausing in the hall, listening, listening hard, to—at most—rhythmical breathing but more often than not to nothing, the air of the landing thick with something missed, dust motes, the overhang of blankets, a ship on the Lough through the window, infant sleep – SINÉAD MORRISSEY, 2012

Ikke sant?

Något helt annat

Landet jag försökte leva i
har gått sönder
Kanske berodde det
på människor som jag
som vägrade tjäna
det allmännas bästa
som söp och skrev dikter
och låg med fel personer
 
Kanske berodde det på något helt annat
 
Världen har gått sönder
Kanske berodde det
på girighet och hunger
eller på en mycket större brist
 
Kanske är det så enkelt att det är svårt att förstå

Peter Lindforss 14/12/2011

Till Tomas Tranströmer

SOLFÖRMÖRKELSE

När jag ska förklara någonting
tar det ofta emot
Att förklara vem jag är och varför
Jag minns en bild från barndomen
som jag ännu tycker om:
det är den 30 juni 1954
och solen gick i moln
Jag lär aldrig få se det igen
men saker och ting förändras
Det fanns en tid då jag kunde gråta
men ibland är minnet mycket kort
Vad som sker på himlavalvet
gör mig både lycklig och förtvivlad

PETER LINDFORSS

en hilsen til tomas tranströmer

AIR MAIL

kanskje var det til deg robert hadde skrevet
da han sykla gjennom snøværet på leiting etter
ei postkasse og kjente kaldt metall gjennom skosålene
men sjøl om kulda beit ville han kaste bort litt mer tid
kanskje oppdage hemmeligheter på veien
to jenter med hodene tett sammen to munner beveger seg
intenst som én
under en halvferdig himmel
og under snøen venter en grønn verden
en grønn klang livlig og stille

her i vinterlandskapet tre
svarte eiketrær forsteina
om et par måneder flommer grønsken
fra deres fingerferdige grovhet
inn i det grønne inn
under det grønne på nydelig kurvede veier
et papirark blåser langs veien
flagrer fritt til en bil kjører over det
først lyset fra lyktene motorlyden til slutt piggene i dekkene
å sykle er som å lese dikt tenker robert
og tørker seg under nesa med ponchoen
man leser og tramper
for å se hvor det bærer hen
jeg har sett mye i dag
og virkeligheten tærer på meg
men sommeren kommer til slutt
som et etterlengtet brev

– TERJE THORSEN

Dikt på oppslagstavla

Bokplakaten lever, midt blant annen egenreklame for film, festivaler og savnede katter. Vi har nå fått tydelige, gule signaler om at Per Kristian Cani og hans marokkanske vers er på farten rundt i Oslo. Se bare på disse postkortene fra destinasjonene Tøyen, Grønland, Grünerløkka lufthavn, Grorud og Stovner. Forøvrig melder den reisende forfatter med stiftemaskin om fin høst i Oslo Øst. I debutsamlingen Atlas reiser Per Kristian Cani atskillig lenger ut av landet. Til Marokko, der vi får høre et og annet om den 20-årige okkupasjonen av Vest-Sahara, og om den reisendes blikk og bilder – som her:

NÅR BLIR TURISTEN EN REISENDE?

Turisten Tom står og selger blekka si på Place des Nations Unies. 
Den er både et atlas og ei dagbok; hvert stoppested tegnet og
besunget. Fyren minner om en replikkveksling, noe fra Bowles,
kan hende The Sheltering Sky: A tourist is someone who thinks
about going home the moment they arrive. Whereas a traveller
might not come back at all.  

Les mer » 

en stolt jens berg

1.
De store etterkrigskullene
er nå

i ferd med å bli
pensjonister, og vi

lever stadig
lenger. Det er i år ti år

siden terrorangrepene
mot amerikanske

byer førte til aksjonen
i Afghanistan.

Les mer » 

Situation Sverige

JULKLAPPSTIPS FRÅN PETER LINDFORSS

Ett minskat förtroende
för de som svek de utsatta och hemlösa
En mjuk dyna att landa på
när medelklassen inser sitt hemska misstag
En skamvrå och en dumstrut
till den som tänkte tanken om Kulturutredningen
och bittra karameller
till alla de som satt där och i tysthet spelade med

Många hårda ord
till alla dessa ointresserade så kallade vanliga
som lät sig ryckas upp med rötterna
föneka sitt ursprung och låtsades att allt var OK
Till ett Sverige som krälar i främlingsfientlighet
och en Regering som gått vilse
i sin absurda tro på att ett Nollspel kan gå med vinst

En lykta att bära
för den som ännu orkar och törs
En röst som bär till alla dem
som ingen längre orkar lyssna till

Ett hopp trots allt när ingenting längre finns att hoppas på

Peter Lindforss

Medlem av poesien

Man kan kanskje bli litt molefunken av å lese – som man gjør i dagens Klassekampen – at Norges største poesilag ikke teller mer enn 176 medlemmer. For burde ikke det største være større. Men så leser man i Seattle Times av alle ting (nettet, altså) hvor den amerikanske poeten Robert Pinsky snakker varmt og håpefullt om den varme og håpefulle sjangeren.

Pinsky: Kjærligheten for poesien er intuitiv og fundamental i enhver kultur. Alle har det i seg, som du ser om du leser for eksempel Dr. Seuss til et lite barn. Jeg lærte om poesi gjennom T. S. Eliot og sønnen hans Allen Ginsberg og oldemoren deres Emily Dickinson og faren hennes John Keats og bestefaren hans William Blake. Og jeg håper at noen en dag kan lære om poesi gjennom meg.

Og da er ikke 176 så ille allikevel. Hvis alle har det i seg. Hvis alle allerede er medlem.

Etter det svenske valget

I MORGON

I morgon
sitter en nazistparti
i Sveriges rikdsag
och jag skäms
På gatan utanför
skanderar ungdomar:
«Segern är vår» och
«Jimmy, Jimmy, Jimmy!»
Som tur är
har jag en ask sömntabletter
så att jag slipper morgondagen
Sedan får jag väl se hur det blir
Jag är för gammal att ge mig in
i politiken, men nästan för ung att dö

I morgon sitter ett nazistparti i Sveriges riksdag
och jag skäms för det land jag är född i

Jag skäms för att vara en del av ett sådant land

— Peter Lindforss 19/9/2010

Diego Forlan

Kan Diego Forlan vinne VM helt på egen hånd, spør forlagsvenn Peter Lindforss etter gårsdagens dramatiske kvartfinale mellom Uruguay og Ghana, hvor førstnevnte vant på straffer etter 1–1 ved fulltid: «… mannen är galen, men har den grymmaste foten någonsin,» skriver den svenske poeten. Så gjør han det poeter gjerne gjør når de er begeistra, han skriver et dikt:

FOTBOLLSDIKT

När jag var ung
saknade jag bollsinne
På äldre dar
har jag lärt mig uppskatta
människor
som har det jag saknar
det är i sig
ett sätt att komma vidare

Diego Forlan visade mig
att fotboll är vackert
Jag brukade
ha svårt för vackra ting

men jag har alltid
velat komma ur en omöjlig position
och göra det omöjliga
eftersom det var min enda chans

Det enda som finns är målet
Det enda som finns är var du befinner dig

Takk for det, Peter og lykke til videre i VM. Måtte Diego være med deg.