Neida, forlagsredaktør Haagensen har ikke begynt med hair-extensions. Han har heller ikke fått sparken i Flamme. Sakene hans er ikke pakket ned i en eske, men høflig skjøvet til side – for temporært å gi plass til Kjerstin Aukrust og hennes feite laptop + ditto feite ordbøker. Mens Haagensen har feriert i Larvik-traktene, har Aukrust sittet i hans stol og jobbet med oversettelsen av François Le Lionnais’ La Peinture à Dora (en framtidig Flamme-singel – men mer om dét siden). Hva er så hospitantens opplevelse av kontormiljøet? Vi inviterte til medarbeidersamtale.
FF: Hva synes du om oppmøtetiden her på kontoret?
KA: Den passer meg utmerket. Det praktiseres fleksitid, og man har en grunnleggende respekt for b-mennesket. Det setter jeg pris på.
FF: Og lunsjrutinene?
KA: Jeg likte fredagslunsjen [utflukt til Food Story, Thv. Meyers gate, red.anm.] bedre enn torsdagslunsjen [tørre rundstykker fra Meny, red.anm.]. Og jeg synes folka på Flamme spiser litt for lite, og for langsomt. Man kan få komplekser av mindre.
FF: Har du gjort deg opp noen mening om HMS-arbeidet?
KA: Da coverlappene skulle sprayes på de nye boksinglene, skjedde sprayingen utendørs. Det var bra for både helse, miljø og sikkerhet. Men det er litt rotete her, det må sies. Og den dassen i oppgangen er jeg ikke særlig begeistra for. Jeg merker at jeg går sjeldnere på do enn jeg vanligvis gjør.
FF: Andre forhold ved arbeidsplassen du ønsker å kommentere?
KA: Jeg liker at kontoret ligger på bakkenivå. Og det lille alteret til Nils-Øivind [en liten statue av St. Bernadette] er sjarmerende. Jeg vet ikke hvem hun er, men hun ser jævlig bekymra ut.
FF: På hvilken måte har du selv bidratt til å forbedre arbeidsmiljøet?
KA: Det er ikke til å komme bort fra at det fins for lite østrogen på Flamme generelt. Dét nivået har jeg bidratt til å heve – pluss franskkompetansen. Og så har jeg sørget for at mye god musikk er spilt over høyttalerne, med relevante musikkønsker. Særlig jazz [Chet Baker blåser i bakgrunnen, red.anm.].