I en gammel episode av tv-serien «Frasier», møter den svært pompøse radiopsykologen en barnebokforfatter som jeg har glemt hva heter, Mia et eller annet. Han blir opprømt. Fordi han har lest bøkene hennes hundre ganger, sier han. Hundre? sier hun. De fleste av leserne mine kan ikke engang telle så langt. (Episoden gikk på tv seint i går.)

Og jeg nevner det bare fordi Pablo Neruda har fødselsdag i dag. Han blir — eller ville blitt om kroppene våre tålte mer av verden — 104. Hvor langt er det ikke til 104? Og litt fordi jeg tviler på om noen av oss, om vi nå lever til 104, vil rekke å gjøre alt det Pablo Neruda rakk å gjøre. Med så stor skjønnhet, letthet og overbevisning på kjøpet.

Her er noen linjer av ham, i Kjartans Fløgstads fine gjendiktning, bare for å si at vi stadig teller, at det ennå ikke er for langt og at vi fortsatt henger her, Pablo, i linjen etter deg. Gratulerer med dagen.

Å, du mitt liv,
ikkje berre oss imellom logar elden,
men heile livet,
den enkle soga,
den enkle kjærleiken
til ei kvinne og ein mann
som liknar alle andre.

(Fra «Kapteinens vers», Solum, 2003)