Manifest er på mange måter det sakprosaistiske motsvaret til Flamme. Eller omvendt: Flamme er det skjønnlitterære motsvaret til Manifest. Vi er begge skamløst subjektive i vårt forleggeri. Dessuten er vi gjensidige husvenner, dvs. vi har uinnskrenket rett til å ankomme hverandres kontorer uanmeldt, plyndre kjøleskapet og sovne på kontorsofaen med en halvspist kaviarblings på magen (om så er ønskelig).
Men Manifests sjefredaktør Håkon Kolmannskog er ikke bare en god kollega og åndsbror – han er også en autoritet på alt slikt som har med arbeiderkamp å gjøre. Derfor har vi stilt forlagsgründeren et par spørsmål om hans forhold til 1. mai:
FF: Går du i 1. mai-tog, Håkon? Hvis ja, under hvilken parole?
HK: Eit kvart humant og danna menneske går i tog 1. mai. I år er det freistande å gå under «Krisas årsak: Kapitalismen!», men det blir vel «Riv muren – anerkjenn Palestina!» denne gongen også.
FF: Hvis du skulle sitere en skjønnlitterær forfatter i en 1. mai-tale – hvem ville det blitt, og hvilket sitat?
HK: I desse «verdikamp-tider», der finanskrise, miljøkrise og matvarekrise på eit blunk kan bli overskygga av HomoKarinMonsen-debattar, må det vel bli Bertolt Brecht: «Først mat, så moral.»
FF: Har du noe 1. mai-lektyre å anbefale ut over Brecht?
HK: Eigenreklame: Audun Lysbakken og Ingvar T. Skjerves nyss utkomne bok Deltakerne. En reise i demokratiets framtid er høveleg lektyre i desse krisetider. Dei avviser at svaret på finanskrisa er å finna i valet mellom meir Marknad eller meir Stat. Spørsmålet er kven som skal ha makt i samfunnet. Dei har reist verda rundt og snakka med menneske som faktisk gjer noko for å skapa mykje meir demokrati: på arbeidsplassen, i lokalsamfunnet, i politikken. Lysbakken og Skjerve tar tilbake demokratiomgrepet frå høgresida og vender det mot dei: Kvifor er høgresida så redde for at folk flest skal få styra meir sjølv? Løp, kjøp!
FF: «Internasjonalen» er fin nok, men om du skulle foreslå en noe mer tidsriktig kampsang for 1. mai – hvilken låt ville det bli?
HK: Louie Armstrong: «What a wonderfull world». Den kan til og med Jens Stoltenberg refrenget på!