Fredag ettermiddag la Flamme Forlag for første gang ut på tur til smått berykta men sjeldent besøkte Sentraldistribusjon (SD) på Vollebekk. Og for dem som måtte lure: SD er nettopp det: det sentrale distribueringsledd av bøker for både bokklubber og forlag. Nesten samme hva og hvem du leser, så har boka ligget på lageret til SD. Hva Flamme gjorde der? Leverte hundre eks av F°4, kjøpt inn av Bokklubben Epp, til glede (forhåpentligvis) for klubbens medlemmer. Bli med på tur til Vollebekk, folkens! Vi lover frykt, beven og latter på lageret.

Avreise skulle nok gått fra Carl Berner Stasjon, men grunna litt dårlig forarbeid (særs uvanlig) ble det Stortinget i sentrum av Oslo. Wold passa bøkene, mens Haagensen holdt utkikk. Man vet jo aldri.

Vollebekk stasjon. Er de ikke litt vel triste disse skilta?

Og spesielt lystigere blir det ikke av rørselgere, malingsmestere og generell asfaltjungel. Vollebekk er ikke høykultur, for å si det sånn.

Veien er heller ikke mye å skryte av. En kronglete undergang. En dyp stank av piss. Ville vekster. Skjeve stolper. Haagensen finner det for godt å forsere motorveien heller enn å ta overgangen, sånn for å krydre litt. Frykten er som kjent alle gleders mor.

Vi forsvinner inn mellom husa på bildet over og vi nærmer oss. Plassen åpner seg opp. Her og der sitter det folk og gjør ingenting. Bruskasser stablet overalt. Og den kafkaeske, easton elliske tomheten mellom bygningene gir oss en forsiktig følelse av litteratur. Se som Bendik forsvinner.

Sentraldistribusjon er ikke lett å finne. Og ikke gjør dem det lett heller. Hva skal man tro om denne? Hvilken vei, sa du?

Men, men, alle veier fører til Rom, som det heter, og da skulle det bare mangle om ikke en svinger innom SD. For vips så er vi der. Velkommen var vi også.

Det oppstår rett nok en viss forvirring i resepsjonen når Flamme knakker på døra med hundre Fº4 til avlevering. Bøker? Hit? Går refrenget. De skulle vært levert lageret. Men greit, gutter, sier hun som kaller seg Angelina Jolie, vi kan gjøre det. Fint. Takk. Men det er litt stusselig å se posen alene med bare Prinsesse Märtha å trøste seg med. (Hvorfor har forresten SD en så stor poster av Märtha på veggen?)

Så er det returreise. Wold avfeier kategorisk buss framfor bane. Og Haagensen gir seg på det. Før de begge får et glimt av det de skulle få slippe av Angelina. Posen som blir overlevert lagerfolket. Og det er, selv på hundre meters avstand, en snodig seanse. For der sitter de på stoler og paller, ti tolv stykker av dem og gjør nada. Og møtet med Fº4 vekker latter framfor den dype respekt forleggerne nok hadde foretrukket. Kanskje det skyldes Wolds hjemmesnekra fraktbrev?

— Det er takken man har igjen, kommer det fra Wold, før begge halvdeler Flamme på nytt trekker mot Vollebekk Stasjon. Kontoret kaller.