«Poesien er poetens selvbiografi.» Sånn åpner Jevgenij Jevtusjenkos veslevoksne selvbiografi — «En veslevoksen selvbiografi» — som utkom tidlig på sekstitallet da den russiske poeten bare var 30 år gammel. Og den fortsetter: «Alt annet er bare fotnoter». Og siden de aller fleste gratulasjoner inngår i dette «alt annet», blir vi av Jevtusjenkos egen logikk tvunget til å kalle også dette en fotnote: da det er en gratulasjon, til Jevgenij Jevtusjenko, på hans 75års-dag, som er i dag. Vi gratulerer poeten med et av hans egne dikt: «Colours»: i engelsk språkdrakt herunder, siden alt for få av oss kan russisk og diktet ennå ikke finns på norsk:

COLOURS

When your face
appeared over my crumpled life
at first I understood
only the poverty of what I have.
Then its particular light
on woods, on rivers, on the sea,
became my beginning in the coloured world
in which I had not yet had my beginning.
I am so frightened, I am so frightened,
of the unexpected sunrise finishing,
of revelations
and tears and the excitement finishing.
I don’t fight it, my love is this fear,
I nourish it who can nourish nothing,
love’s slipshod watchman.
Fear hems me in.
I am conscious that these mintues are short
And that the colours in mye eyes will vanish
when your face sets.

Gratulerer med 75, JJ!