Wallace og nykritikken

I godstolen

Siste nummer av hobbytidsskriftet Ulvedager inneholder en liten journalistisk sensasjon: Frank Landes e-postintervju med David Foster Wallace, opprinnelig gjort for Aftenposten, men – utrolig nok – aldri publisert i avisa, verken før eller etter Wallaces selvmord. Den ytre foranledning for intervjuet er Preben Jordals oversettelse av Oblivion (norsk tittel: Glemsel), som Lande tillater seg å stille et par konkrete spørsmål om. Hva handler boka om, f.eks.? Men da får han seg en på truten, gitt: «In Anglo-American criticism, the idea that an author's intentions have anything to do with a story's meaning is called the Intentional Fallacy; I have no idea whether Norwegians are familiar with this Fallacy …»

Selv om Wallace etter hvert modererer seg («I meant no offence re the Intentional Fallacy»), er reaksjonen mildt skuffende. Hvorfor lener «postmodernisten» Wallace seg på et over 60 år gammelt kritikkdogme, uløselig knyttet til den nykritiske lesepedagogikken, og dermed – like uløselig – til modernismen? Pussig. Til gjengjeld leverer han et langt mer sjenerøst svar på Landes spørsmål om den politiske situasjonen i USA. Stikkordet er «cancer» (intet mindre): «If I forget that I am but a small part of something larger, that in many cases the welfare of the larger organism comes before my own (since without that larger organism, I myself cannot survive), then I have become somewhat cancerous in my approach to life.» Et relevant notabene PS til den norske valgkampen, dette, fra den andre siden av Atlanteren – og livet. Kjøp Ulvedager og les mer.

Relaterte artikler