F°

VickiLeaks er Victoria Durnaks helt egne Flammespalte, hvor hun får leke og lekke som hun vil.Så langt har hele fire Flammeforfattere (fem med meg) blitt spottet på Øyafestivalen i Middelalderparken. For anledningen tar denne spalten på seg en annen form, formen av dekningsjournalistikk – hvis det i det hele tatt er et ord? Uansett, daglige tekster om/rundt/fra festivalen ført i samme penn eller trykket inn på samme tastatur som VickiLeaks her, her og her (samt en forestående som postes i morgen).

VickiLeaks er Victoria Durnaks helt egne Flammespalte, hvor hun får leke og lekke som hun vil.Sommer, skrifttype, siste post. I tredje del av VickiLeaks kunstbokenquête slutter tilfeldigvis alle de deltagende forlagenes navn med bokstaven s. Det gjelder altså: Open Editions (UK), Nieves (CH), Particular Facts (NO) og Nilleditions (SE). OPEN EDITIONS VD: Hvordan kom dere fram til navnet Open Editions?OE: Navnet refererer til et begrep som oppstod på 70-tallet. Det beskrev skillet mellom de bøkene som ble trykket i et begrenset opplag, og de som ble mer «demokratisk» distribuert. En «åpen» utgave har ikke et begrenset antall kopier. Jeg [David Blamey] gjorde research og fant fort ut at jeg har mye til felles med kunstnere som utga bøker rundt 1970. Ed Ruscha og Dieter Roth lagde kunst i bokform til en overkommelig pris. Det var en umiddelbarhet i arbeidene deres som ble en kontrast til scenen som vokste fram på 80-tallet. Da ble alle utgaver nummerert og signert som høyverdige trykk. Jeg startet forlaget med disse to posisjonene i tankene, men mye har forandret seg siden da.VD: Hvorfor publiserer Open Editions bøker?OE: Open Editions befinner seg i krysningspunktet for min kunstpraksis, som inkluderer å arrangere og kuratere utstillinger, undervise, skrive, samarbeide etc. VD: Hvilken av utgivelsene deres er mest «Open Editions»?OE: Vi slipper noen 12” album neste år. De blir nok mest «åpne» fordi de ikke er bøker i det hele tatt. VD: Hvem lager Open Editions bøker for?OE: Folk som oss. NIEVES VD: Hvordan kom dere fram til navnet Nieves?N: Det er et fantasinavn. VD: Hvorfor publiserer Nieves bøker?N: Fordi vi elsker det.VD: Hvilken av utgivelsene deres er mest «Nieves»?N: Geoff McFetridges ­utgivelse ser ut til å ha et smil på forsiden. Utgivelsen er typisk for Nieves fordi det er kunst på hver eneste side.VD: Hvem lager Nieves bøker for?N: Vi forestiller oss at Nieves-leseren ser litt ut som spøkelset i logoen vår. PARTICULAR FACTS  VD: Hvordan kom dere fram til navnet Particular Facts?PF: Vi visste vi skulle blir Particular Facts før vi fant navnet. Vi visste at vi ønsket å kommunisere en partikulær innfallsvinkel, å gå i dybden på spesifikke detaljer som en måte å få bedre forståelse av det store bildet. «Particular facts», kom det fra munnen til Fionn Meade på en forelesning på Astrup Fearnley før jul. Vi var der for å høre om hva han hadde å si om redaksjonell formidling, og gikk med forlagsnavnet vårt. Det resonnerte så klart. VD: Hvorfor publiserer Particular Facts bøker?PF: Det er viktig å poengtere at for oss handler det ikke om boken i seg selv, men om formidling. Det kan ta mange former, noen ganger er en bok den beste måten stoffet kan kommuniseres på. Andre ganger er workshoper, utstillinger eller andre formater å foretrekke. Så selv om Particular Facts er et forlag, er det hovedsakelig et formidlingsorgan. Det er også verdt å føye til at vi ikke betrakter boken som et nostalgisk objekt, der man lukter på trykksverte og lukker øynene mans stryker omslaget. Den fysiske boken er et verktøy, og for at den skal overleve må den behandles i tråd med det. VD: Hva er Particular Facts' drømmeutgivelse?PF: For oss er det egentlig prosessen som er viktigst, så kanskje vi kan si litt om drømmeprosessen i stedet. En drømmeprosess er der vi kan forløse en idé på en optimal måte, der vi har et romslig budsjett og bidragsytere får betalt bra, der vi oppdager sammen med de som bidrar, lærer og klarer å kommunisere dette til leserne slik at de kan gjennomgå en lignende prosess av oppdagelse og tankevekkelse. Det er ikke tema som er viktigst, men hvordan det formidles. VD: Hvem lager Particular Facts bøker for?PF: For de mellom 13 og 80. I utgangspunktet er det helt åpent. Men det er avhengig av boken. Ved å adaptere en viss type innfallsvinkel ønsker vi å tilnærme stoffet på en måte som flere kan relatere til. Slik som med boken Pablo Pedersen, der vi tilnærmet oss kunstfeltet som utenforstående. Her ønsker vi at også de som ikke er kyndige kunsteksperter skal kunne oppdage og lære med oss. NILLEDITIONS VD: Hvordan kom du fram til navnet Nilleditions?N: Förlaget startades utifrån insikten att vem som helst kan driva förlag, och eftersom denna «vem som helst» i det här fallet var jag (Nille) så blev det mina böcker = Nilleditions. VD: Hvorfor publiserer Nilleditions bøker?N: Varje titel jag ger ut ges ut av sin egen anledning. Jag har ingen plan förutom lusten att publicera – att jag vill att det ska bli en bok. Nilleditions använder publiceringstjänsten Publit.se (som jag också har startat) vilket innebär att jag inte behöver betala så mycket för att publicera en bok. Det gör att jag kan ge ut böcker utan att tänka så mycket på varför. VD: Hvilken av utgivelsene dine er mest «Nilleditions»?N: Kanske «YORK» och «Sketches 2010–2011» är bra exempel, eftersom de innehåller material som aldrig var menat att publiceras i bokform. Det intresserar mig mycket, hur saker förändras när det förpackas och förmedlas, boken som «galleri» om man så vill. Alla Nilleditions böcker ges ut i en limiterad utgåva också, där upphovspersonen har fått arbeta vidare med boken som objekt, eftersom bokens roll som fysisk artefakt i en digitaliserad mediavärld intresserar mig mycket. Bland de limiterade böckerna tycker jag att Siri Ahmed Backströms «Godnatt» är ett bra exempel eftersom hon har skapat unika bokobjekt bortom den tryckta bokens begränsningar. VD: Hvem lager Nilleditions bøker for?N: För mig, upphovspersonerna och alla andra som gillar saker som inte är så tillrättalagda eller uttänkta.

VickiLeaks er Victoria Durnaks helt egne Flammespalte, hvor hun får leke og lekke som hun vil. Nøyaktig 42 år etter Apollo 15s avreise (den niende bemannede romferden i Apollo-programmet) fortsetter VickiLeaks sin enquête med spørsmål til mindre, kunstorienterte forlag. Først ut i dag: Space Poetry (DK) så klart! Også denne uka: Roma Publications (NL), Onomatopee (NL) og Morava Books (PL). SPACE POETRY VD: Hvordan kom dere fram til navnet Space Poetry?SP: I 1979 lavede vi en kunstudstilling i Rudkøbing, som er en lille provinsby på Langeland. Vi havde inviteret en ældre engelsk kunstner bosiddende på Christiania. Under udstillingen sad han udenfor og spillede elorgel, mens han reciterede digte. Denne forestilling kaldte han Space Poetry. Da han et halvt år senere begik selvmord, var vi netop i gang med at lave et katalog over udstillingen, så til hans minde kom forlaget til at hedde Space Poetry. VD: Hvorfor publiserer Space Poetry bøker?SP: Bøgerne er det rum vi kan vise kunst i. VD: Hvilken av bøkene deres er mest «Space Poetry»?SP: Kunst magasinet Pist Protta er vores store kærlighed. Det er det sted vi kan eksperimentere allermest med det trykte medie. Pist Protta ændrer sig fra nummer til nummer, skifter format, papir, indbinding, koncept. Vi har lavet Pist Protta siden 1981. VD: Hvem er Space Poetrys bøker til for?SP: Vi har aldrig lavet undersøgelser på den måde. Det er en slags undersøgelser alle større firmaer vil lave, for at maksimere salg og profit. En del ved vi ikke hvem det er, som køber, fra butikker, fra internettet. Mht. til Pist Protta er der som købere en del kunstnere, kunsthistorikere, designere, biblioteker, studerende, alm. kunstinterresserede. ROMA PUBLICATIONS VD: Hvordan kom dere fram til navnet Roma Publications?RP: Kanskje bra å si umiddelbart at vi skammet oss over navnet vårt i lang tid. Nå føles det veldig kjent, og mange andre ting heter jo også Roma, så nå tenker vi at det er greit (Ro er fra Roger Willems, Ma er fra Mark Manders). VD: Hvorfor publiserer Roma Publications bøker?RP: Det er vanedannende å lage bøker. Vi liker begge bøker, og det er en helt spesiell følelse å sette en bok til verden. VD: Hvilken av utgivelsene deres er mest «Roma Publications»?RP: Vi har aldri tenkt på det på den måten før. Det er to bøker (av 200 bøker vi har utgitt) som vi blir litt urolige når vi tenker på. Men vi kan ikke slette noe som allerede er trykket. Som en kunstner, vokser forlaget vårt også opp i offentligheten. Dermed blir også feil grundig dokumentert. VD: Hvem lager Roma Publications bøker for?RP: For oss selv, forfatterne våre og andre som måtte like bøkene. Vi tror det er veldig sunt for kunstnere å lage bøker. Å lage en bok er en helt annen måte å tenke på enn å lage en utstilling. Det er en super måte å lage et rom å tenke i. ONOMATOPEE   VD: Hvordan kom dere fram til navnet Onomatopee?O: Navnets klang fører tankene til ulike tale- og kommunikasjonsformer. Det impliserer en aktiv bruk av magefølelsen i forhold til tekst, lyd – ja, selv illustrasjon. Ordet er så godt som universelt, uten at det brukes særlig ofte. VD: Hvorfor publiserer Onomatopee bøker?O: For å gi stemme til nye vokabularer, for en bedre forskjellig [sic]. VD: Hvilken av utgivelsene deres er mest «Onomatopee»?O: Hmmm…synes de skal kommunisere noe hinsides, føles bra å ta på…som noen folk sier: radikale ting med et godt utseende…det er forskjellige perspektiver på best-het som hoper seg opp som rangeringsvarianter… vi går bare fra det ene til det andre og jobber for det beste, som er basert på og inspirert av innholdet det gjelder…la folk bedømme det: bedømming er ikke opp til oss. VD: Hvem lager Onomatopee bøker for?O: Bokseksjonen er en del av vår forlagspraksis. Jeg ser på publisering som kommunikasjon i bredest mulig forstand. Våre største prosjekter (et prosjekt er en bok og en presentasjon i våre lokaler) er basert på research og arbeid mot en utstilling. Jeg så tidligere på Onomatopee som en bevegelse av sympatiserende mennesker som jobbet mot en annen oppfattelse av «det offentlige», som gjennom forlaget kunne framheve et annerledes kulturelt design. Men nå driver jeg forlaget alene, så hva jeg håpet kunne bli en cellestruktur av likesinnede aktører er nå en sentralistisk – men like fullt åpen – plattform. Skulle ønske jeg hadde flere uavhengige kollegaer her… MORAVA BOOKS (nylig avviklet) VD: Hvordan kom du fram til navnet Morava Books?MB: Familien min (på morssiden) kommer fra regionen Morava, som er en del av Tsjekkia. Jeg [Honza Zamojski] er litt sentimental når det gjelder akkurat det. VD: Hvorfor publiserte Morava Books bøker?MB: Det er vanskelig å si. Først ville jeg publisere og distribuere mine egne arbeider. Så begynte jeg å jobbe med masse bra folk og nye bøker. Men jeg tror hovedmotivasjonen var å vise fram ting som bare kan eksistere i bokformatet. VD: Hvilken av utgivelsene var mest «Morava Books»?MB: Den aller første: How I Met the Devil. Og mest sannsynlig Ilja Karilampis The Hunter in the Armchair – en fantastisk historie om en ung kunstner som er fanget i New York. VD: Hvem lagde Morava Books bøker for?MB: Bøkene var ment å nå fram til papirbeundrere. VD: Vil Morava Books gjenoppstå fra de døde?MB: Jeg måtte legge ned forlaget på grunn av min egen økonomiske situasjon, og vil ikke gjenoppta aktiviteten med det første. Det er på tide å gå videre, mitt nye forlaget heter Mundin, og vil snart nå bokhyllene til alle dere der hjemme! Mundin er bygget på de samme idealene som Morava, men denne gangen jobber jeg med en investor – så det vil naturligvis bli flere kompromisser. Neste uke: Open Editions (UK), Nieves (CH), Particular Facts (NO), Nilleditions (SE).