F°

VickiLeaks er Victoria Durnaks helt egne Flammespalte, hvor hun får leke og lekke som hun vil.«To be without a subject for a book, without any idea of a book, is to find yourself in front of a book.»– Marguerite DurasIdétørke er ikke årsaken til at siste VickiLeaks ble postet i starten av august, men tilstanden Duras beskriver har likevel vært aktuell. Opplevelsen av å konstant være i forkant av en post, å være der nesten, like før, helt på nippet til å følge en tråd, skrive det ned og legge det ut. Så har det ikke skjedd. Ikke fordi jeg har vært opptatt eller i mangel av ord, men på grunn av følelsen: noe er på vei. Så tenker kanskje at vi bør runde av her, fortsatt på forskudd?

VickiLeaks er Victoria Durnaks helt egne Flammespalte, hvor hun får leke og lekke som hun vil.Så langt har hele fire Flammeforfattere (fem med meg) blitt spottet på Øyafestivalen i Middelalderparken. For anledningen tar denne spalten på seg en annen form, formen av dekningsjournalistikk – hvis det i det hele tatt er et ord? Uansett, daglige tekster om/rundt/fra festivalen ført i samme penn eller trykket inn på samme tastatur som VickiLeaks her, her og her (samt en forestående som postes i morgen).

VickiLeaks er Victoria Durnaks helt egne Flammespalte, hvor hun får leke og lekke som hun vil.Sommer, skrifttype, siste post. I tredje del av VickiLeaks kunstbokenquête slutter tilfeldigvis alle de deltagende forlagenes navn med bokstaven s. Det gjelder altså: Open Editions (UK), Nieves (CH), Particular Facts (NO) og Nilleditions (SE). OPEN EDITIONS VD: Hvordan kom dere fram til navnet Open Editions?OE: Navnet refererer til et begrep som oppstod på 70-tallet. Det beskrev skillet mellom de bøkene som ble trykket i et begrenset opplag, og de som ble mer «demokratisk» distribuert. En «åpen» utgave har ikke et begrenset antall kopier. Jeg [David Blamey] gjorde research og fant fort ut at jeg har mye til felles med kunstnere som utga bøker rundt 1970. Ed Ruscha og Dieter Roth lagde kunst i bokform til en overkommelig pris. Det var en umiddelbarhet i arbeidene deres som ble en kontrast til scenen som vokste fram på 80-tallet. Da ble alle utgaver nummerert og signert som høyverdige trykk. Jeg startet forlaget med disse to posisjonene i tankene, men mye har forandret seg siden da.VD: Hvorfor publiserer Open Editions bøker?OE: Open Editions befinner seg i krysningspunktet for min kunstpraksis, som inkluderer å arrangere og kuratere utstillinger, undervise, skrive, samarbeide etc. VD: Hvilken av utgivelsene deres er mest «Open Editions»?OE: Vi slipper noen 12” album neste år. De blir nok mest «åpne» fordi de ikke er bøker i det hele tatt. VD: Hvem lager Open Editions bøker for?OE: Folk som oss. NIEVES VD: Hvordan kom dere fram til navnet Nieves?N: Det er et fantasinavn. VD: Hvorfor publiserer Nieves bøker?N: Fordi vi elsker det.VD: Hvilken av utgivelsene deres er mest «Nieves»?N: Geoff McFetridges ­utgivelse ser ut til å ha et smil på forsiden. Utgivelsen er typisk for Nieves fordi det er kunst på hver eneste side.VD: Hvem lager Nieves bøker for?N: Vi forestiller oss at Nieves-leseren ser litt ut som spøkelset i logoen vår. PARTICULAR FACTS  VD: Hvordan kom dere fram til navnet Particular Facts?PF: Vi visste vi skulle blir Particular Facts før vi fant navnet. Vi visste at vi ønsket å kommunisere en partikulær innfallsvinkel, å gå i dybden på spesifikke detaljer som en måte å få bedre forståelse av det store bildet. «Particular facts», kom det fra munnen til Fionn Meade på en forelesning på Astrup Fearnley før jul. Vi var der for å høre om hva han hadde å si om redaksjonell formidling, og gikk med forlagsnavnet vårt. Det resonnerte så klart. VD: Hvorfor publiserer Particular Facts bøker?PF: Det er viktig å poengtere at for oss handler det ikke om boken i seg selv, men om formidling. Det kan ta mange former, noen ganger er en bok den beste måten stoffet kan kommuniseres på. Andre ganger er workshoper, utstillinger eller andre formater å foretrekke. Så selv om Particular Facts er et forlag, er det hovedsakelig et formidlingsorgan. Det er også verdt å føye til at vi ikke betrakter boken som et nostalgisk objekt, der man lukter på trykksverte og lukker øynene mans stryker omslaget. Den fysiske boken er et verktøy, og for at den skal overleve må den behandles i tråd med det. VD: Hva er Particular Facts' drømmeutgivelse?PF: For oss er det egentlig prosessen som er viktigst, så kanskje vi kan si litt om drømmeprosessen i stedet. En drømmeprosess er der vi kan forløse en idé på en optimal måte, der vi har et romslig budsjett og bidragsytere får betalt bra, der vi oppdager sammen med de som bidrar, lærer og klarer å kommunisere dette til leserne slik at de kan gjennomgå en lignende prosess av oppdagelse og tankevekkelse. Det er ikke tema som er viktigst, men hvordan det formidles. VD: Hvem lager Particular Facts bøker for?PF: For de mellom 13 og 80. I utgangspunktet er det helt åpent. Men det er avhengig av boken. Ved å adaptere en viss type innfallsvinkel ønsker vi å tilnærme stoffet på en måte som flere kan relatere til. Slik som med boken Pablo Pedersen, der vi tilnærmet oss kunstfeltet som utenforstående. Her ønsker vi at også de som ikke er kyndige kunsteksperter skal kunne oppdage og lære med oss. NILLEDITIONS VD: Hvordan kom du fram til navnet Nilleditions?N: Förlaget startades utifrån insikten att vem som helst kan driva förlag, och eftersom denna «vem som helst» i det här fallet var jag (Nille) så blev det mina böcker = Nilleditions. VD: Hvorfor publiserer Nilleditions bøker?N: Varje titel jag ger ut ges ut av sin egen anledning. Jag har ingen plan förutom lusten att publicera – att jag vill att det ska bli en bok. Nilleditions använder publiceringstjänsten Publit.se (som jag också har startat) vilket innebär att jag inte behöver betala så mycket för att publicera en bok. Det gör att jag kan ge ut böcker utan att tänka så mycket på varför. VD: Hvilken av utgivelsene dine er mest «Nilleditions»?N: Kanske «YORK» och «Sketches 2010–2011» är bra exempel, eftersom de innehåller material som aldrig var menat att publiceras i bokform. Det intresserar mig mycket, hur saker förändras när det förpackas och förmedlas, boken som «galleri» om man så vill. Alla Nilleditions böcker ges ut i en limiterad utgåva också, där upphovspersonen har fått arbeta vidare med boken som objekt, eftersom bokens roll som fysisk artefakt i en digitaliserad mediavärld intresserar mig mycket. Bland de limiterade böckerna tycker jag att Siri Ahmed Backströms «Godnatt» är ett bra exempel eftersom hon har skapat unika bokobjekt bortom den tryckta bokens begränsningar. VD: Hvem lager Nilleditions bøker for?N: För mig, upphovspersonerna och alla andra som gillar saker som inte är så tillrättalagda eller uttänkta.