F°
VickiLeaks #20
VickiLeaks er Victoria Durnaks helt egne Flammespalte, hvor hun får leke og lekke som hun vil.
Publishing as (part-time) Practice het utstillingen som stod på Grafill i Rosenkrantz’ gate mellom 20-30. april i år. Utstillingen bestod av et bord med bøker publisert av mindre, uavhengige forlag, og var en del av et større initiativ med oppstart i 2012. I mai i fjor ble nemlig et seminar med samme navn som utstillingen avholdt i kunstnerorganisasjonen Iaspis’ lokaler i Stockholm. Bak det stod forleggerne Matilda Plöjel (Sailor Press), Mattias Jakobsson og Peter Ström (Konst & Teknik/Andperseand). Initiativet har også hatt arrangementer i Malmö, København, New York og Leipzig – for å synliggjøre formgivere som også er utgivere. Men er ikke det mest presserende spørsmålet i møte med både småskala-utgivere og etablerte forlag så enkelt som: Hvorfor gjør dere som dere gjør? I ukene framover presenterer VickiLeaks en omfattende enquête, der mindre, kunstorienterte forlag får komme til orde og legitimere sin eksistens.
Denne uka: NSEW (US/NO), Primary Information (US), Emancipa(t/ss)ionsfrugten (DK) og Hyphen Press (UK).
NSEW (US/NO)
VD: Hvordan kom dere fram til navnet NSEW?
NSEW: NSEW = North, South, East, West. Når vi startet forlaget visste vi at vi snart skulle flytte og reise en hel del. Så vi bestemte oss for å markere hver enkelt utgivelse med de fysiske koordinatene for hvor boka ble tenkt ut og/eller produsert.
VD: Hvorfor publiserer NSEW bøker?
NSEW: For å promotere arbeidene til kunstnere vi virkelig liker. Som oftest er kunstnerne vi utgir kvinner (som vi føler er veldig underrepresenterte i kunstpubliseringsverdenen). Formatet er eksperimentelt. Vi vil at det skal være mulig å ha råd til kunst, og at kunsten skal være lett tilgjengelig. Dette idealet går godt overens med trykkekunstens natur – det er lett å trykke mange kopier.
VD: Hvilken av utgivelsene deres er mest «NSEW»?
NSEW: Sannsynligvis postkortserien vår. To ganger i året (sommer + vinter) spør vi en gruppe kunstnere om å lage postkort for oss, som vi så utgir samlet. Vi er tre stykker som jobber i NSEW, og vi bytter på å kuratere serien. På baksiden av kortene markerer vi kunstnerens fysiske koordinater.
VD: Hvem lager NSEW bøker for?
NSEW: Folk som elsker kunst, folk som elsker å skrive, folk som elsker fysiske publikasjoner etc. Alle.
PRIMARY INFORMATION (US)
VD: Hvordan kom dere fram til navnet Primary Information?
PI: Primary Informations praksis er basert på Seth Siegelaubs modell for hvordan en må betrakte og forstå konseptuell kunst. Siegelaubs modell peker på en todelt prosess som involverer (1) konseptet (som han kaller primærinformasjon) og (2) utførelsen av konseptet i en fysisk form (som han kaller sekundærinformasjon). Denne modellen diskuteres nøye av Alexander Alberro i hans Conceptual Art and the Politics of Publicity (2004). Seth Siegelaub var en av pionerene fra 60-tallet som utpekte boka til et mer demokratisk og tilgjengelig utstillingsrom enn de tradisjonelle galleriene og museene. Slik var han med på å legge grunnlaget for dagens kunstnerbøker. I begynnelsen ga Primary Information ut titler som var ute av sirkulasjon, men fortsatt ble nevnt i samtaler om samtidskunsten – titler vi så på som primærdokumenter. Så navnet kommer fra Siegelaubs konseptuelle modell, men vi bruker ikke ordet primær som en referanse til en konseptuell idé. Vi bruker det heller som en referanse til arkivert kildemateriale – det vi ser på som de opprinnelige stemmene i den fortsatt pågående dialogen rundt kunsten og dens distribusjon.
VD: Hvorfor publiserer Primary Information bøker?
PI: Kunstnerbøker representerer en betydelig endring i etterkrigstidens kunstproduksjon. Vi begynte som forlag for å hjelpe kunstnere å arbeide i dette mediet, men også for å hjelpe andre med å forstå at boka i seg selv kan fungere som et kunstverk. Som Lawrence Weiner sier (og Printed Matter har gjort berømt), vil vi hjelpe folk «å lære å lese kunst».
VD: Hvilken av utgivelsene deres er mest «Primary Information»?
PI: Vi rangerer ikke utgivelsene våre etter viktighet. Vi ser alle bøkene våre som like viktige, ellers hadde vi ikke gitt dem ut. Hver utgivelse tilbyr noe eget, så dette er egentlig et spørsmål du må stille til leserne våre.
VD: Hvem lager Primary Information bøker for?
PI: Vi vil at alle skal lese kunstnerbøker. Når det er sagt, består demografien vår av kunstnere, studenter, forskere og andre som er interesserte i visuell kunst.
EMANCIPA(T/SS)IONSFRUGTEN (DK)
VD: Hvordan kom dere fram til navnet Emancipa(t/ss)ionsfrugten?
E: Emancipa(t/ss)ionsfrugten er en sammensætning af ordene emancipation og passionsfrugt (og derved også passion). Emancipation har med løsrivelse og frihed at gøre, men på et mindre konkret plan end en frugts falden fra træet eller busken. Desuden har flere frugter flere både morfologisk og kulturelt interessante kvaliteter. Jeg tænker det, som en selvfølgelig ganske tydeligt konstrueret måde, hvilket parentesen og skråstregen tydeliggør, at bringe en blanding af abstrakte, konkrete, politiske og hverdagsagtige emner i spil.
VD: Hvorfor publiserer Emancipa(t/ss)ionsfrugten bøker?
E: Vi bruger bogmediet som en ud af flere mulige måder at skabe betydning på. Det er praktisk til visse ting og ganske upraktisk til andre. En udgivelse er sit eget eksterne og på sin vis kontekstuafhængige rum. Det kan let distribueres eller arkiveres. På et mindre konkret niveau, altså udover at udgivelsen er et interessant medie, så etablerede vi forlaget for at skabe en uddannelsesinstitution for os selv, som kan fortsætte efter vi er færdige med at studere (vi er stadig begge studerende). Det er en måde at komme til at samarbejde med folk vi gerne vil lære noget af.
VD: Hvilken av utgivelsene deres er mest «Emancipa(t/ss)ionsfrugten»?
E: Det tredje spørgsmål forstår jeg nok ikke helt. Forlaget har ikke en utalt og færdigtænkt profil, hvor nogle af vores udgivelser passer bedre end andre. Hver gang vi laver en udgivelse, så udvider vi det emne vi arbejder med og åbner muligheder for at ændre kurs og tænkning.
VD: Hvem lager Emancipa(t/ss)ionsfrugten bøker for?
E: Forlagets udgivelser har ligeledes ikke en bestemt målgruppe. Det er meget forskelligt fra udgivelse til udgivelse. Vi har lavet en udgivelse med tekster af den danske billedkunstner Albert Mertz, som henvender sig bredt til alle der interesserer sig for kunst generelt samt kunstens formål og forhold til samfundet. Udgivelsen "Hønsestrik" havde derimod en helt anden målgruppe ligesom Kristian Byskovs "Mitose – en science fiction roman" har en tredje. Alligevel kan man nok overordnet sige, at vores udgivelser behandler spørgsmål inden for kunst og kultur eller sådan noget.
HYPHEN PRESS (UK)
VD: Hvordan kom dere fram til navnet Hyphen Press?
HP: Navnet kom ut av flere samtaler med vår første forfatter, Norman Potter, om hvor og hvordan en kan bryte av ord på slutten av linjer. Jeg innså at bindestreken (hyphen) er en god måte å lage avtaler på (er det to ord? eller et ord? eller et bindestreksord?). Bindestreken er et lite merke som kan forandre mening, lage forbindelser og enigheter. Jeg følte at det var et tegn (sic!) for det vi prøvde å gjøre. Forlaget var ment som et sideprosjekt, men vi hadde høye ambisjoner. Jeg tror at å publisere bøker i bunn og grunn handler om å lage forbindelser til verden.
VD: Hvorfor publiserer Hyphen Press bøker?
HP: I første omgang startet vi forlaget for å utgi Norman Potters What is a designer. Det vokste derifra.
VD: Hvilken av bøkene deres er mest «Hyphen Press»?
HP: Norman Potters What is a designer. Den eksemplifiserer hva vi vil at bøker skal være: aktive, nyttige, livlige, seriøse, informative, kritiske, politiske, håndverksmessig gode, godt skrevet, med ydmyk framtoning, fulle av vitser og med et utadrettet blikk.
VD: Hvem lager Hyphen Press bøker for?
HP: Alle som er nysgjerrige på emnene vi tar opp. Vi har alltid prøvd å nå ut til et bredt publikum. Eksempelvis har vi publisert et par romaner og en bok om komponisten Morton Feldman. Vi publiserer også CD-er med musikk.
Neste uke: Onomatopee (NL), Roma Publicatons (NL), Space Poetry (DK), Morava Books (PL).
Relaterte artikler
-
VickiLeaks er Victoria Durnaks helt egne Flammespalte, hvor hun får leke og lekke som hun vil.«To be without a subject for a book, without any idea of a book, is to find yourself in front of a book.»– Marguerite DurasIdétørke er ikke årsaken til at siste VickiLeaks ble postet i starten av august, men tilstanden Duras beskriver har likevel vært aktuell. Opplevelsen av å konstant være i forkant av en post, å være der nesten, like før, helt på nippet til å følge en tråd, skrive det ned og legge det ut. Så har det ikke skjedd. Ikke fordi jeg har vært opptatt eller i mangel av ord, men på grunn av følelsen: noe er på vei. Så tenker kanskje at vi bør runde av her, fortsatt på forskudd?
-
VickiLeaks er Victoria Durnaks helt egne Flammespalte, hvor hun får leke og lekke som hun vil.Så langt har hele fire Flammeforfattere (fem med meg) blitt spottet på Øyafestivalen i Middelalderparken. For anledningen tar denne spalten på seg en annen form, formen av dekningsjournalistikk – hvis det i det hele tatt er et ord? Uansett, daglige tekster om/rundt/fra festivalen ført i samme penn eller trykket inn på samme tastatur som VickiLeaks her, her og her (samt en forestående som postes i morgen).
-
VickiLeaks er Victoria Durnaks helt egne Flammespalte, hvor hun får leke og lekke som hun vil.Sommer, skrifttype, siste post. I tredje del av VickiLeaks kunstbokenquête slutter tilfeldigvis alle de deltagende forlagenes navn med bokstaven s. Det gjelder altså: Open Editions (UK), Nieves (CH), Particular Facts (NO) og Nilleditions (SE).
OPEN EDITIONS
VD: Hvordan kom dere fram til navnet Open Editions?OE: Navnet refererer til et begrep som oppstod på 70-tallet. Det beskrev skillet mellom de bøkene som ble trykket i et begrenset opplag, og de som ble mer «demokratisk» distribuert. En «åpen» utgave har ikke et begrenset antall kopier. Jeg [David Blamey] gjorde research og fant fort ut at jeg har mye til felles med kunstnere som utga bøker rundt 1970. Ed Ruscha og Dieter Roth lagde kunst i bokform til en overkommelig pris. Det var en umiddelbarhet i arbeidene deres som ble en kontrast til scenen som vokste fram på 80-tallet. Da ble alle utgaver nummerert og signert som høyverdige trykk. Jeg startet forlaget med disse to posisjonene i tankene, men mye har forandret seg siden da.VD: Hvorfor publiserer Open Editions bøker?OE: Open Editions befinner seg i krysningspunktet for min kunstpraksis, som inkluderer å arrangere og kuratere utstillinger, undervise, skrive, samarbeide etc.
VD: Hvilken av utgivelsene deres er mest «Open Editions»?OE: Vi slipper noen 12” album neste år. De blir nok mest «åpne» fordi de ikke er bøker i det hele tatt.
VD: Hvem lager Open Editions bøker for?OE: Folk som oss.
NIEVES
VD: Hvordan kom dere fram til navnet Nieves?N: Det er et fantasinavn.
VD: Hvorfor publiserer Nieves bøker?N: Fordi vi elsker det.VD: Hvilken av utgivelsene deres er mest «Nieves»?N: Geoff McFetridges utgivelse ser ut til å ha et smil på forsiden. Utgivelsen er typisk for Nieves fordi det er kunst på hver eneste side.VD: Hvem lager Nieves bøker for?N: Vi forestiller oss at Nieves-leseren ser litt ut som spøkelset i logoen vår.
PARTICULAR FACTS
VD: Hvordan kom dere fram til navnet Particular Facts?PF: Vi visste vi skulle blir Particular Facts før vi fant navnet. Vi visste at vi ønsket å kommunisere en partikulær innfallsvinkel, å gå i dybden på spesifikke detaljer som en måte å få bedre forståelse av det store bildet. «Particular facts», kom det fra munnen til Fionn Meade på en forelesning på Astrup Fearnley før jul. Vi var der for å høre om hva han hadde å si om redaksjonell formidling, og gikk med forlagsnavnet vårt. Det resonnerte så klart.
VD: Hvorfor publiserer Particular Facts bøker?PF: Det er viktig å poengtere at for oss handler det ikke om boken i seg selv, men om formidling. Det kan ta mange former, noen ganger er en bok den beste måten stoffet kan kommuniseres på. Andre ganger er workshoper, utstillinger eller andre formater å foretrekke. Så selv om Particular Facts er et forlag, er det hovedsakelig et formidlingsorgan. Det er også verdt å føye til at vi ikke betrakter boken som et nostalgisk objekt, der man lukter på trykksverte og lukker øynene mans stryker omslaget. Den fysiske boken er et verktøy, og for at den skal overleve må den behandles i tråd med det.
VD: Hva er Particular Facts' drømmeutgivelse?PF: For oss er det egentlig prosessen som er viktigst, så kanskje vi kan si litt om drømmeprosessen i stedet. En drømmeprosess er der vi kan forløse en idé på en optimal måte, der vi har et romslig budsjett og bidragsytere får betalt bra, der vi oppdager sammen med de som bidrar, lærer og klarer å kommunisere dette til leserne slik at de kan gjennomgå en lignende prosess av oppdagelse og tankevekkelse. Det er ikke tema som er viktigst, men hvordan det formidles.
VD: Hvem lager Particular Facts bøker for?PF: For de mellom 13 og 80. I utgangspunktet er det helt åpent. Men det er avhengig av boken. Ved å adaptere en viss type innfallsvinkel ønsker vi å tilnærme stoffet på en måte som flere kan relatere til. Slik som med boken Pablo Pedersen, der vi tilnærmet oss kunstfeltet som utenforstående. Her ønsker vi at også de som ikke er kyndige kunsteksperter skal kunne oppdage og lære med oss.
NILLEDITIONS
VD: Hvordan kom du fram til navnet Nilleditions?N: Förlaget startades utifrån insikten att vem som helst kan driva förlag, och eftersom denna «vem som helst» i det här fallet var jag (Nille) så blev det mina böcker = Nilleditions.
VD: Hvorfor publiserer Nilleditions bøker?N: Varje titel jag ger ut ges ut av sin egen anledning. Jag har ingen plan förutom lusten att publicera – att jag vill att det ska bli en bok. Nilleditions använder publiceringstjänsten Publit.se (som jag också har startat) vilket innebär att jag inte behöver betala så mycket för att publicera en bok. Det gör att jag kan ge ut böcker utan att tänka så mycket på varför.
VD: Hvilken av utgivelsene dine er mest «Nilleditions»?N: Kanske «YORK» och «Sketches 2010–2011» är bra exempel, eftersom de innehåller material som aldrig var menat att publiceras i bokform. Det intresserar mig mycket, hur saker förändras när det förpackas och förmedlas, boken som «galleri» om man så vill. Alla Nilleditions böcker ges ut i en limiterad utgåva också, där upphovspersonen har fått arbeta vidare med boken som objekt, eftersom bokens roll som fysisk artefakt i en digitaliserad mediavärld intresserar mig mycket. Bland de limiterade böckerna tycker jag att Siri Ahmed Backströms «Godnatt» är ett bra exempel eftersom hon har skapat unika bokobjekt bortom den tryckta bokens begränsningar.
VD: Hvem lager Nilleditions bøker for?N: För mig, upphovspersonerna och alla andra som gillar saker som inte är så tillrättalagda eller uttänkta.