Van Morrison er fra Bergen



Bare tenk på det: Van Morrison som norsk? Bråkebøtta fra Belfast. Han som elsker gamle dager. Han som hater overflate og hype. Må bli Bergen. Må bli Bergen, ikke sant? Kanskje Kalfaret. Kanskje Øvre Kalfarlien. Eller Bakkesmauet. Sentrum i alle fall. Van Morrison i et lite trehus med instrumenter overalt. Trekkspill, munnspill, gitarer, orgel. Instrumenter og bøker. Poesi og filosofi. Van Morrison på Kalvatræet barneskole. På Amalie Skram videregående. Van the man på UiB på Høyden. På Hulen på kvelden. Vert hva alle snakker om, fordi han snakker om det samme. Drikker og danser og synger og vet hva alle snakker om, fordi han snakker om det samme. Kjærlighet. Bare kjærlighet. Skriver Summertime in England om til Mai i Bergen: Spør: Har du hørt om Wordsworth og Coleridge, baby? Har du? Har du hørt om Welhaven og Skram? Hei, kompis, har du hørt om Welhaven og Skram? Har du hørt om Emil Boyson? Han som sa: Om litt kan vi intet høre/ - dette er alt vi vet./ Vannet skal videre bruse/ gjennem all evighet. Har du hørt om Nordahl Grieg? Du har hørt om Nordahl Grieg? Kringsatt av fiender, gå inn i din tid? Du har hørt om ungdommen? Du har hørt om skjønnheten og varmen? Hei, kompis, du har hørt om skjønnheten og varmen? Og du har hørt om Georg Johannesen? Og hei – du, kompis – du har hørt om Inger Hagerup? Hun som ville dø i natt. Hun som ville dø i natt. Ville dø i natt. Men ble redd fordi hun var alene. Så alene. Helt alene. Hun som vet at det ikke er hvorfor alt er, det bare er. Hun som vet at det ikke er hvorfor alt er, det bare er. Det bare er. Det bare er. Som mai i Bergen. Som Van Morrison i regnet, i vinden, i fjella. Det er ikke hvorfor alt er, det bare er. Her. Det må være her. Van the man med et hjerte som brenner.

Relaterte artikler