Uka i flammer

uka i flames

* Vi begynner i det som strengt tatt må kalles forrige uke, da avisene skrev Snapchat-eierne Evan Spiegel og Bobby Murphy som har inngått et hemmelig forlik med studiekameraten Reggie Brown fordi de stjal Snapchat-ideen fra ham. Brown gikk til sak go krevde en tredjedel av selskapet, det fikk han ikke, men en brukbar pengesum får vi anta. I en pressemelding etter saken sier den ene av de to eierne (Spiegel): «Vi har funnet en løsning som er god for Brown og selskapet. Vi anerkjenner bidraget hans til at Snapchat ble skapt.» Og vi på Flammeloftet kan ikke annet enn slenge en sarkastisk takk i Spiegels retning for den overlegne underdrivelsen når det kommer til idé-tyveri. De anerkjenner bidraget. Ikke verst med tanke på at Brown var den som kom på hele greia. Hvor er egentlig Karl Marx når den kreative klassen trenger ham?

* Så til norsk film og norske fjell. Ole Giævers film Mot naturen har nemlig premiere i dag. Men vi har ikke sett den ennå, dette er ikke en anmeldelse eller anbefaling, men vi har sett plakaten. Og taglinja: Hvem er du når ingen ser deg? Og den kan klarer vi ikke helt å la ligge. Fordi: det er en umulighet at ingen ser deg. Fordi: du er alltid der og ser deg selv. Den kanskje verste tilskueren vi har, egentlig. Man kan så klart lukke øynene og forsøke lure seg selv, men det går egentlig aldri godt. Vi er alltid observert. Vi er aldri alene. Det er vel derfor psykologene fortsatt håver inn spenn, er det ikke? Linja burde kanskje gått sånn: Hvem er du når ingen andre ser deg? Som er et mer presist og absolutt skremmende spørsmål. Vi håper du er en som leser Flammebøker.

* Og runder av med åpningspartiet Gunnhild Øyehaugs nye roman Undis Brekke - som Flamme først trodde var et kvinnelig svar på Side Brok: «Befruktninga. Livets opphav. Alt ved dette er så mystisk at ikkje ein gong store bokstavar og punktum etter kvart ord ville få fram kor absurd det er: at livet finst. At EGGET. Veks på utsida av eggstokkane inni den såkalla Graafs folikkel, bular og bular heilt til folikkelen, altså blæra, sprekk, og at det ikkje forsvinn ut i verdsrommet, bukhóla, men blir fanga opp av eggleiarane, og at det såleis liksom kjem krypande (om eit egg kunne krype) fram over ein åskam, eit oransje, trill rundt lite egg, at det vidare smyg seg inn i eggleiaren, og at det der, på sin veg, viss det er heldig, vil kunne møte på ein straum av sædceller, bli treft av ei enkelt sædcelle, klumpe seg og klumpe seg fram til dette som, i vaksen alder, brukar kalle seg eit eg

Og håper med det at alle får seg en god helg der ute i verdsrommet, løp gjerne naken på fjellet men pass deg for folk som vil stjele ideene dine, og hvis du vil, hvis anledningen byr seg og kroppen spiller på lag, er det bare å smyge seg inn i eggleder, men spander gjerne ei øl på den først. We snakes.

Relaterte artikler