Supre sanger (4)

Ola Innset, forfatteren bak blant annet romanen Lisboa, og bandmedlem i mylittlepony, som siden ble Making Marks, og julebandet Sunturns, skriver om supre sanger i spalta med samme navn. I dag:

Basia Bulat – «Run»

Denne sangen minner meg om Enya og om montasjene i Disney-filmer fra tidlig 2000-tall. Forhåpentligvis er den et tegn på at disse referansene er i ferd med å øke sin kredibilitet. Den minner meg også om at sangtekster er noe annet enn dikt. Refrenget går:

Run
Run
Run
Run
Run
Run
Run
Run
Run
Run
Run
Run
Run
Run
Run
Run
Run
Run
Run
Run
Run
Run
Run
Run
Run
Run
Run
Run

På papiret/skjermen ser kanskje ikke dette så veldig imponerende ut? Litt repetitivt kanskje? Kanskje fristes man etterhvert til å lese det ganske mye fortere enn de drøye ti sekundene det tar Basia å synge det også. Når man leser et dikt kan man i stor grad lage sin egen rytme og eventuelt melodi. Og det er fint, det, men mange musikere er ganske flinke på å lage rytmer og melodier. Det vil ikke si at tekstene ikke betyr noe, det gjør de, men det vil si at de betyr noe annet som sangtekster enn som dikt. Når Basia repeterer det samme enstavelsesordet tjueni ganger blir det ikke uoppfinnsomt, men en spennende, vårboblende oppfordring til å gjøre som hun synger.

God vår!

Relaterte artikler