Store ord (2)

Amalie Kasine Lerstang

Har størrelse noe å si også i litteraturen? Er store ord bedre enn små? I dag:Amalie Kasin Lerstang.

FF: Hva er det største ordet du kan huske å ha brukt?
AKS: Trodde først det stod hva det første ordet var, og det var «lys». Det var jo egentlig et stort ord å åpne ballet med. Utover det tror jeg kanskje «beæret» er det største, «jeg føler meg beæret», eller «skam», «jeg skammer meg». Men det ble sagt muntlig, og jeg har sjeldent eller aldri skrevet det.

FF: Kan du noen enda større som du også kan finne på å bruke en gang?
AKS: «Store ord» assosierer jeg med ord som høres grandiose ut, men som nesten ikke betyr noen ting. De er jeg ikke så interessert i. Men jeg kunne ønske jeg kunne bruke ord som for eksempel «ærlighet», «kjærlighet», «død» og «drømmer» på en måte som gjorde dem forståelige, konkrete og ubanale. Men før jeg får til det, må jeg nøye meg med å bruke 100 000 ord for i det hele tatt å nærme meg ett av dem.

FF: Hva foretrekker du av store og små ord?
AKS: De små. De sier meg som regel mer om livet enn de store, eller kanskje det er slik at de små ordene sier noe om de store ordene. Jeg hadde en norsklærer en gang som sa at «litt» var et dårlig ord, at det ikke betydde noen ting, men jeg synes «litt» kan si en hel del masse på riktig tidspunkt. Samtidig vil jeg ikke erklære krig mot de store ordene, i en ideell verden kan de store og små leve sammen i fred og harmoni, det må jo gå an, selv om jeg ikke får det til.

Relaterte artikler